Arbeidsdagen ble kort denne fredagen! Lunsjen var knapt fortært, før samtlige i vårens deltakerfelt befant seg i én av tre biler med stødig kurs mot Rygge. 1330, halvannen time før flyavgang, hadde samtlige unnagjort første etappe av turen mot Palma: Trond hadde plukket med seg Ove fra Oslo, Preben hadde dratt med seg Morten i Asker, mens Per Anders hadde påtatt seg det fulle ansvar for å bringe med seg både Steinar og Øystein hele veien frem til flyplassen i Østfold.
Reiseleder Per Anders fremviste absolutt stålkontroll, ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Selv parkeringsanvisning med prisestimat var vedlagt i veibeskrivelsen. Ekvipasjen Trond/Ove var først i pipe og lengst frem i innsjekkingskøen.
Men de hadde kun plassert bilen på 10-minutters parkering rett utenfor hoveddøren og dermed ble resten av saueflokken stående og vente mens Trond parkerte SUV'en på korrekt anvist plass. At reiselederen hadde medbragt ekstra kopier av følgets boardingkort til innsjekkingen, var ingen overraskelse. Og uten belte og nøkler slapp alle å bli antastet av
kulestøteren med de hvite hanskene. Vi hadde en hel time til rådighet i internasjonal sone før Ryanair ønsket oss på vingene, turens definitivt første velkomstøl og hamburger ble bestilt. Reiselederen og hans assistent Øystein måtte imidlertid ordne formaliteter, og tok til takke med en semikokt pizza-
slice ombord. Flyet gikk etter rutetabellen og 3,5 times flytur med knærne tett oppunder haken gikk unna som en vilkårlig flytur til syden.Det var mer av både temperatur og luftfuktighet i Palma, flisgensere ble raskt fjernet og stappet ned i den mikroskopiske håndbagasjen. I hurtig tempo kunne vi trille våre reisebager og øvrig medbragt på stramt geledd ut av ankomsthallen, med militær presisjon i retning av parkeringsanlegget. Leiebilen, en lekker og snasen sølvfarget 9-seters Fiat stod nøyaktig hvor den skulle, og kunne enkelt sjekkes ut med en tilfeldig firesifret kode som de mer reisevante kjente fra før.
På den korte bilturen fra flyplassen til Hotel Azul i sentrum av Palma, valgte Trond å hoppe inn bak rattet. Dette var muligens setet med best benplass, men det kan likevel ha vært hønefossingens største tabbe på turen. Umerkelig skled Trond inn i rollen som designated driver uten at noen hadde særlige invendinger mot det. Også Halvor ble stilltiende be-jublet under reisen, det hadde faktisk ikke vært plass til ytterligere én person med ditto bagasje i denne minibussen. Og for ordens skyld, bilen på bildet foran hovedinngangen til hotellet er altså ikke vår minibuss!
Mens Trond parkerte bilen en halv kilometer inn i fjellet under hotellet, gav romfordelingen seg selv ut fra tidspunkt for innsjekking i lobbyen. Øystein og Ove gikk først til heisen, Steinar og Morten fulgte på, mens Trond og Preben ble roomies i det tredje dobbeltrommet. Siden Halvor valgte New York fremfor Palma denne helgen, fikk PA naturlig nok det siste rommet for seg selv.
Det var lite å utsette på hotellets beliggenhet. Samtlige rom hadde sydvendt havutsikt fra en terrasse høyt beliggende over bakkeplan. Hotellets egen forsikring om at vi ikke ville høre trafikkstøy fra den 6 felts hovedveien rett utenfor, var selvsgt årets skrøne! Dette var dog intet å filosofere heftig over, vi var ready for Palma-by-night!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar