Sotenäs GK (søndagsrunde)

Etter utsjekk fra hotellet på søndag morgen, gikk ferden til Sotenäs golfklubb, kun ti minutters biltur fra Smögen. Vel, noen av oss bruk-te kanskje litt mer... Steinar, Trym og Trond har visstnok ikke GPS i bilen, og leser skilter omtrent like nøye som andre leser bruksanvis-ninger - dvs kun når ingenting annet funker! Likefullt, etter litt bi-stand fant etterhvert alle frem til golfklubben i skogen, teeoff gikk ca halv ti. Morten måtte reise tidlig, to 4-flighter var derfor nok

Sotenäs GK viste seg også å være en svært flott bane, noen syntes sågar at denne var den beste av de to. Delvis park, delvis skog. Foruten normal stableford poengberegning, ble runden også arrangert som matchspill

Parsammensetningen var gitt ut fra resultatet i lørdagens TGA-turnering. Trond/Dag-Atle slo Trym/Per Anders med hele 11 poeng etter full runde. I den andre gruppen gav Øystein/Preben seieren til Steinar/Bjarne med 6 poeng da det gjenstod to hull. Slagkonkur-ransen ble vunnet av Trond (over 30 poeng), flertallet av feltet forøvrig havnet godt nede på 20-tallet på scorkortet. En typisk søndagsrunde! Preben fikk closest-to-pin, vi glemte longest drive

Mens Trond spant avgårde for å rekke et fly fra Gardermoen, inntok øvrigheten en enkel middag og oppsummerte runden på klubbhuset før hjemreise. Trym fikk harryhandlet litt kjøtt på veien, andre fikk sin dose med nikotin, og alle kom vi helskinnet hjem i god tid før kveldsstellet - godt fornøyd etter nok et vellykket golfarrangement

Premieaften

Det ble avholdt en enkel - men selvsagt som alltid stil-full premieseremoni i hotellets restaurantavdeling før middag. En rekke priser og hedersutnevnelser ble delt ut av seremonimestrene Trym og Øystein. Blant over-rekkelsene fikk Steinar og Per Anders utdelt hver sin bil, siden de ikke selv kjørte til Smögen. Trond, Preben og Dag-Atle fikk hver sin flaske rødvin, for sine roller som hhv reiseleder, bloggredaktør og TGA rookie. Trym og Preben fikk et par golfsokker som vinnere av bingo-bango-bongo-konkurransen (delt seier), mens Trond og Morten fikk golf-baller i bestemannspremie for hhv longest drive og closest-to-pin

Men kveldens TGA champion var full-stendig ubestridt. Øysten fikk sitt første napp i det ettertraktede TGA-troféet, med hele 4 poengs forsprang ned til Steinar og Per Anders på delt andre pallplass. Dag-Atle inntok fjerdeplassen.

HIPP HIPP HURRA!


Juryens hederspris for særskilt utmerkelse på touren gikk den-ne gang til Morten. I realiteten stilte han uten videre konkur-ranse! Vandretrofeet henger naturlig nok høyt. Gratulerer!




Da Morten ikke deltok på turen til Skott-land tidligere i år, fikk han utdelt alle de offisielle TGA-effekter (t-skjorte og caps) under kveldens prisutdeling. Dag-Atle mottok samme utrustning, etter at han hadde bevist sine sosiale egenskaper som fullverdig medlem av denne eksklusive golfklubben under mottoet drink'n drive

Kvelden fortsatte med en treretters meny og tilhørende viner i hotel-lets restaurant. Mens Steinar og Bjarne valgte å forberede neste dag med en tidlig kveld på hotellrommet, inntok øvrigheten sine pub-til-pub-sko og vandret ut i Smögen-natten. Uten å gjøre historien altfor lang, bør det nevnes at "Smögennatten" i midten av oktober er svært mørk, øredøvende stille og smått fuktig! Uttrykket fuktig har ingenting med alkohol å gjøre, her snakker vi om duskregn. Etter en liten times ødesløs vandring i folketomme havnegater på en lørdags-kveld, måtte vi bittert konstatere at Smögen er og blir en sommerby

Hvem trenger vel GPS?

Hele 6 av totalt 9 deltakere i Smögen valgte å kjøre egen bil til Sverige, under mottoet "hver mann sin bil". Den 3,5 mils turen fra Smögen til Torreby golfklubb bar imidlertid mer preg av en viss grad av samkjøring. Steinar og Trond valgte å kjøre med Morten i hans høyt hevede firehjulstrekker, og regnet med at dette var et velegnet sted for å finne veien trygt tilbake til hotellet etter endt runde. Det kan ha vært en tabbe. For da man etter en drøy halvtimes kjøretur ankom Lysekil, forstod man at dette neppe var en snarvei

Mens Øystein og Per Anders allerede var langt nede i en stor stärk i hotellets restaurant, og Bjarne og Dag-Atle nøt velvære i hotellets SPA-avdeling, var våre venner i Mortens reisefølge fortsatt milevis unna. I følge hans egen GPS (hmm, kunne kanskje ha kommet til nytte noe tidligere på bilturen), nå hele 5 mil unna hotellet! Bilturer er oppskrytt

Torreby GK (TGA H06)

Åsted for den tolvte TGA i en uavbrutt rekke av tradisjonsrike golf-turneringer siden 2001, var Torreby Golfklubb. Etter en relativt grå morgenrunde, var oktoberværet upåklagelig. Solen skinte, lufttemperaturen var behagelig og t-skjortevennlig, gresset var grønt og rammen om arrangementet den aller beste. Rent bortsett fra stedvis noen fuktige fairways og duggfriske(!) greener, var forholdene bedre enn man kan forvente av en golfbane i Norden på denne tiden av året


Øystein, Trond og P.A. gikk ut i før-ste gruppe. Deretter fulgte Bjarne, Trym og Preben, mens Steinar, Dag-Atle og Morten avsluttet feltet. Kon-kurransen var som alltid tett & jevn i toppen, psykingen på et høyt nivå og skuldrene tett oppunder ørene. Med andre ord, alt ved det normale

Morten - som ikke hadde satt sine ben i en golfbag på halvannet år før Smögenturen (uhørt) presterte å treffe Steinar i foten, dernest i Steinars strategisk plasserte golfbag i løpet av én og samme runde. Om det var Mortens gangsyn eller markørens plassering i apatisk villrede på selve banen som var årsaken til hendelsene, vites ikke. Webredaktøren ønsker åpenbart ikke å ta parti i sakens anledning

Da de to første gruppene var vel plassert på terrassen ut-enfor Torreby slott etter avsluttet runde, kunne man ved selsyn observere at det vit-terlig var konkurransedag! Med fritt utsyn over innspillet til det 18. hullet, så man en kollektiv og lett febrilsk leting etter Steinars førsteball. Søkefeltet strakk seg mer enn 300 meter ut fra tee-stedet, noe som tydet på en mulig overambisiøs forventning om rull på en ellers tung og gjørmevåt bane. Etter tilmålt letetid på fem minutter kunne vi se Steinar i fullt firsprang tilbake til utslagsstedet for å slå tredjeballen. Her var det et scorekort som var hett! Førsteballen ble imidlertid gjenfunnet UNDER Steinars egen bag. Say no more

"Har noen sett ballen min?", ropte Morten opp fra den 18. greenen. Vel, ingen av de 6 tilstedeværende på terrassen kunne erindre å ha sett noen ball, hvorpå Morten tusler slukøret 150(!) meter tilbake, og finner at han slett ikke har slått inn noen ball på det siste hullet i det hele tatt! Programkommiteen stiller seg følgelig noe undrende til hvilke eventuelt andre hendelser som kan ha foregått på denne siste flighten - her har stressnivået tydeligvis vært relativt høyt

Etter at scorekortene var samlet inn og sum-mert kunne vi kåre en ny vinner av TGA. Med 36 poeng på kortet, var Øystein en soleklar og verdig seierherre i TGA's høsttour 2006. Vi bøyer oss i støvet og gratulerer. Hør jubelen!

1) Øystein 36, T2) Steinar 32, T2) Per Anders 32, 4) Dag-Atle 29,
5) Trond 28, 6) Trym 24, 7) Morten 23, 8) Bjarne 20, 9) Preben 18

I delkonkurransene var det Trond som slo longest drive, mens Morten var den eneste som traff greenen på det tiende hullet (closest-to-pin). Det fortjener honnør

Annonse

PENT BRUKT GOLFSETT SELGES SVÆRT FORDELAKTIG. KØLLENE VIRKER IKKE, MEN DE ER SVÆRT PENE Å SE TIL. UINTERESSERTE GOLFSPILLERE BES KONTAKTE PREBEN UMIDDELBART, VED HURTIG AVGJØRELSE KAN ET HUNDRETALLS UNYTTIGE GOLFGADGETS MEDFØLGE

Bingo - Bango - Bongo

Åpningsrunden gikk på stilfulle Torreby GK, en drøy halvtime inn i landet fra fra kystbyen Smögen. Oktober måned kan være lunefull. Selv om det var klart vær og over ti grader i luften ved avreise fra hotellet, falt det plutselig til stusselige 3 grader ved ankomst Torreby. Tåken lå som en grøt rundt banen, og golfspilling virket faktisk som et fremmedord. Surt var stikkordet mens vi slo noen baller fra driving range og ut i tåkehavet. Det mest positive som kunne sies var at ingen oppdaget alle slicene våre, heller ikke vi selv. Det gav enkelte av oss et ubegrunnet overmot. Noen observerte imidlertid Steinars utslag i 90 graders vinkel fra matten, og konstaterte at dagen kunne bli interessant

I halv elleve tiden, noe etter oppsatt plan, valgte vi likevel å trosse værgudene og slå ut på første tee. Det var en spesiell opplevelse og dra til med driveren, og se ballen forsvinne i tomme luften etter 50 meters sikt. Baneguiden var et nyttig hjelpemiddel, selv om GPS og nattbriller hadde vært mer hensiktsmessig for anledningen

Etter tre hull i fullstendig blinde, skjedde åpenbaringen. Tåken måtte vike plass for solen, og banen viste seg fra sin aller beste side. Dette var jo et praktanlegg! Åpne fairways, god banedesign, naturlige hindre. Utfordringene lå imidlertid i nærspillet, der fuktige og duggvåte greener gav oss irrasjonelle ballbaner og surealistiske golfopplevelser. Åpningsrunden gikk i tre flighter over 9 hull

Det ble konkurrert i bingo-bango-bongo, en konkurranseform rundt greenen. Trym og Preben delte denne første seieren - ut av tåken

Ser man bort fra tåkehavet i starten av runden, er det ikke innrapportert større hendelser på runden. Etpar fairwayslag som endte en meter BAK slagstedet er neppe ekstraordinært i denne forsamlingen. At Preben var kun centimetre unna hole-in-one bør dog noteres i protokollen. Trym og Øystein er sikkert langt mer interessert i å påpeke Prebens noe overraskende drive på hull 9, et par-3 på ca 170 meter. I et bråvåkent øyeblikk kom gårsdagens long island tett opp i halsen da foregående gruppe fortsatt stod og puttet på greenen. Påstanden avvises selvsagt på det sterkeste som tøv og ubegrunnet paranoia

En hastig lunsj ble inntatt i slottsrestauranten, en matopplevelse som faktisk hadde fortjent noen minutter ekstra avsatt tid i programmet. Så ble den offisielle TGA H06 innledet på samme bane

Smellvakre Smögen

Idylliske Smögen var vertsby for høstens TGA 2006. Dette er virkelig en perle av en sommerby med måker som skriker fra runde svaberg, og en havn med et myldrende båtliv og skrålende norrbaggar som skåler i billig pappvin fra Systembolaget fra akterstavnen på hver sin lille lystyacht på 50 fot pluss. Morn du! Fra stedets utallige uterestau-ranter og havnepubber kan man høre klirrende ølglass og lystige badegjester som priser stedets vakre blondiner med saltvann i håret og den pitoreske småhusbebyggelsen med rekelukt i veggene. En perfekt ramme for et tradisjonsrikt golfarrangement, tenkte vi...

Den eneste lille haken var at vi SLETT IKKE VAR DER OM SOMMEREN! Vi har nå bladd oss godt ut i oktober, og da viser ikke Smögen seg fra helt samme side. Den er blitt mørk og svært så stille!

Steinar og Trond var de første ankomne til Smögens Havsbad, et stilfullt og IKEA-moderne SPA- og konferansehotell sentralt plassert midt i denne sørlandsidyllen på den svenske vestkysten. Utover kvelden ankom øvrige TGA'ere i tur og orden, og fyllte opp hotellets parkeringsplass til randen. Tre av oss hadde allerede gått en runde på Dynekilen ved Strömstad tidligere på dagen, ytterligere to kom fra en runde på Evje golfpark ved Moss. Øvrige ankom friske og raske, uten å ha slått en eneste ball denne reisedagen til Sverige. Konkurransedagen skulle vise hvilken oppladning som var den beste

En treretters middag ble ser-vert fortløpende til de ankom-mende ved bordet, og stadig nye vinflasker fulgte samme spor. Da Morten til sist duk-ket opp i hotellets restaurant i halvtitiden på kvelden, stil-fullt antrukket i mørk dress og mintgrønt slips (imponer-ende etter en tre timers bil-tur), var konkurranseflight-ene fulltallige. Åtte spillere var forhåndspåmeldt, deri-blant TGA-rookie Dag-Atle. I tillegg fikk vi en etteranmeld-else i Dag-Atles bror Bjarne

Smögens Havsbad er et SPA-hotell, og klientellet var ikke overrask-ende for en stor del svært feminint. En god ting for golfspillende herremenn i 40-årskrise, skulle man mene. Men førtidspensjonerte, vanndrikkende helsefreaker i slobrokk og sandaler er ikke uteluk-kende sexy. Når det snart viste seg at hotellets restaurant var eneste sosiale ansamlingspunkt på hotellet (nähe, ingen nattclub här nej), og de fleste av hotellets gjester allerede var godt innlosjert under dynen i god tid før midnatt, var det bare å bestille 9 glass av tourens første long island ice teas i spisesalen

Det viste seg å bli vanskelig! Kjempeglass med 10 centiliter sprit og en halvliter cola på toppen, er IKKE long island for feinsmeckere. Relevante long island oppskrifter ble lastet ned fra nettet på 9 paral-lelle 3G mobiltelefoner, brusglassene ble sendt ut på kjøkkenet til en smågretten kelner (som måtte helle en liter sprit i vasken), og nye varianter 10:a åpenbarte seg ved bordet. Hva kan man si? Kvelden var kanskje reddet, men morgendagen var definitivt ødelagt!