Vakker høstturnering for de få

Nok en gang viser det seg vanskelig å skape stor entusiasme forut for en høstturnering. Men de tilstedeværende fikk en flott weekend i harryhovedstaden med både golfing, SPA & dining

Etter litt fomling i startfeltet, med forglemmelse av samtlige trofeer, golfkøller og slips, ble trivelige historier inkludert i TGA's minnebok gjennom helgen. Steinar, Trond, Øystein, Per Anders, Dag-Atle og Preben fikk oppleve Strömstad fra en god side, både på golfbanen og i hotellets lobby. Og selv om resultatene var langt fra vestfoldstandard, var det absolutt moro lell.

Aller mest moro var det nok likevel for Trond. Da tenker vi ikke først og fremst om livet blant høyhælede blondiner på dansegulvet, men om det faktum at han kunne bringe med seg troféet hjem i bagasjen for sjette gang. Respekt! Og gratulerer!!

Her er alle historiene samlet:
fredag - TGA - bankett - søndag

Ni hull i duskregn

Samtlige seks deltakere stilte til frokostbuffet klokken 9, i relativt uforskammet god form. Deretter skiltes våre veier

De samme fire som spilte åpningsrunden fredag, tuslet tilbake til Strömstad golfklubb. Og de samme to som ikke spilte åpningsrunden, vendte nesen hjemover mot moderlandet.

Bildene er fra lørdag formiddag da været var betraktelig bedre. Under avslutningsrunden søndag var det heller guffent, med regn i luften. De hardbarkede hadde imidlertid bestemt seg for å spille 9 hull, og gjennomførte ihht plan. Mens snøen faktisk lavet ned og ble liggende på den norske siden av grensen, lettet været gradvis i harryhovedstaden. Etter hvert ble spilleforholdene rett så behagelige, årstiden tatt i betraktning.

Noen påstod hardnakket at de observerte backspinn på et innspill, men dette kan fort vekk ha vært fyllerøre. For øvrig er referatet fra avslutningsrunden like tynt som på åpningsdagen. Per Anders noterte seg imidlertid for anstendige 20 poeng på scorekortet etter ni hull, og fikk kalle seg søndagsmester. Etterpå dro alle hjem til seg og sine.

Enkel seremoni, nesten etter boken

Etter brå avreise fra golfbanen, og etterfølgende lunsjbuffet på hotellet, ble Preben og Dag-Atle utnevnt som seremonimestre for kvelden. Og mens øvrigheten nøt velvære i SPA-avdelingen, dro de to utskremte ut for å handle deltakerpremier

Turen gikk først tilbake til golfklubben, men proshoppen hadde stengt! I stedet reiste de ned til Strömstad i håp om å finne noen småflasker på Systembolaget, men også der var det stengt - med kun to minutters margin! I stedet fikk de øynene opp for den eneste riktige premien når man først befinner seg på harrytur i Sverige; store poser med E-godis!

Halv åtte hadde de fleste fått renset både kropp og sinn, og møtte lettere rødmusset i ansiktet, velkledt og presist til premieutdeling og bankett. Som seg hør og bør ble det bestilt forfriskende long islands til seremonien, en 6:a føltes passe. Men til Steinars økende frustrasjon hadde de nok «dessverre» bare 10:ar i baren denne kvelden (også).

Etter at Preben hadde plinget i glasset og Dag-Atle hadde påtatt seg rollen som tause Birgitte, mottok Trond og Øystein hver sin smartiesvifte fra godisaffären for hhv longest drive og closest-to-pin. Så var det den virtuelle hedersprisen som skulle «deles» ut (selve trofeet befant seg fortsatt hjemme hos Steinar). Konkurransen var knalltøff! Trond fikk ikke prisen, til tross for sine vannhindereskapader. Dag-Atle fikk heller ikke prisen, selv om han brukte en håndfull slag ut av bunkeren på hull 18. Og heller ikke Preben var verdig prisen, til tross for at han hadde prestert å «glemme» alle golfkøllene hjemme.

I stedet var det Steinar som noe overrasket mottok utnevnelsen (uten trofé) for andre gang på rad. I tillegg til å slite stort med bunkerne, skulle den skam minne ham om å bringe med seg trofeet til neste turnering, V14.

Så ble det utdelt godteposer i rask rekkefølge fra bunn til topp.

Få hadde vel giddet å regne ut sine scorekort etter runden, enda mindre sammenlikne med med- og motspiller i sin hast mot restene av lunsjbuffeten.

Og siden de fleste nok følte at dagen på golfbanen hadde gått sånn akkurat passe, var det nok ikke mange som hadde særlige forventninger til å motta tittelen.

Trond, som har deltatt i samtlige TGA siden tidenes skumring, fikk lov til å heve trofeet over hodet for sjette(!) gang i historien. Det fortjener et hurra, hurra, hurraaa!

 Nr  Deltaker   Ut Inn Tot  Utmerkelser
 ------------------------------------------------
  1  Trond      19  13  32  TGA + longest drive
  2  Per Anders 10  18  28
  3  Steinar    16   8  24  Hederspris
  4  Øystein    12  12  24  Closest-to-pin
  5  Dag-Atle   12   8  20
  6  Preben      -   -   -  DNS

Etter premieutdelingen gikk forsamlingen de tyve skrittene over til restaurantavdelingen, for å innta middagsbuffet med vin. Etterpå ble det nok en gang samling rundt bardisken i et ellers så overfylt lokale med tilnærmet julebordstemning. Mens visse lot sikkelet flyte hemningsløst ut over dansegulvet, var det andre som trolig fortsatt var preget av fredagens større eller mindre utskeielser. Da harrynatten ble både mørk og våt, inntrådte referatforbudet for utvalgte bloggskribenter.

En nydelig høstdag for golf

Det lå et tynt lag av rimfrost over Strömstad golfklubb da de første ankom lørdag morgen. Men da alle stod klar ved første utslag, var den forsvunnet som dugg for solen. Forholdene lå til rette for en drømmedag på golfbanen

Dag-Atle og Preben valgte å stå over åpningsrunden fredag, og stille frisk og nydusjet til start på den 26. TGA gjennom tidene.

Men bare én av dem stilte med nypussede golfkøller. Som følge av utvalgte vondter og reservedelsalder, valgte Preben å følge runden fra leid golfcart som ivrig tilskuer til turneringen.

De fire med relativt sett kortere reisevei fra Strömstad SPA & Resort, var langt mer glassaktig i blikket og tydelig preget av stundens alvor.

Med en anmerkning fra starteren, som kun observerte fem golfere på to forhåndsreserverte «fulle» flighter, var det bare å få tingene overstått og komme i gang. Dag-Atle, Øystein og Steinar fikk rangen, mens Trond og Øystein fulgte rett bak. Preben fordelte seg vekselvis mellom første- og andreballen med muntre tilrop og kvikklunsj i bagasjen.

Strömstad golfklubb fikk vise seg fra sin fineste side denne lørdagen. Iflg starteren kunne han ikke huske at banen hadde vært i bedre stand enn akkurat nå. Fairwayene var grønne og overraskende fri for nedfallsfrukt og høstgule blader, greenene var tette og superraske. Og håpløst ondulerte!

Det var likevel langt mellom de virkelig gode slagene, selv om ingen hadde en typisk dårlig dag golfbanen. Faktisk kunne det til tider virke som om den virkelige kampen sto om å motta trofeet for hederlig innsats i den nedre delen av tabellen?

Fra tilskuerplass fikk redaktøren ved selvsyn observere tidvis kreativ ballføring med innslag av både sparking og guds hånd, dog uten å påvirke beregning av stableford i vesentlig positiv retning (null er fortsatt null).

Trond presterte å bruke hele fire slag ut av ett og samme vannhinder (helt fritt for vann), uten å filosofere nevneverdig over tanken om heller å droppe ballen to køllelengder inn på fairway. Både Dag-Atle og Steinar ble observert slående på samme ball i samme bunker over flere minutter. Og baller som ble puttet på greenen i det ene øyeblikket, presterte å måtte slås fra bunker på det neste slaget. Ingen ville forvekslet spillet med tv-golf.

Longest drive bruker å være en maskulin affære, men det var ingen begeistring å spore da Trond slo lengst på hull 15. Et stusselig 50-metersslag var det eneste som traff angitt område, knappe 20 meter rullende forbi dametee og snaut 3 meter inn på fairway. Dette var definitivt ikke dagen for de store ovasjonene.

På hull 12 var det closest-to-pin konkurranse, og begge flightene valgte å spille ut fra den eleverte tee’en samtidig. Øystein plasserte seg ca halvannen meter unna pinnen, 15 cm nærmere enn Dag-Atle, og tok med det skalpen på resten av feltet etter en birdie (well done).

Dette var kanskje dagens høydepunkt, om vi ser bort fra hendelsen der frekke skjærer forsynte seg av kvikklunsj rett fra Prebens golfcart.

Ved målgang ble det hastig konstatert at lunsjen på hotellet var kun 15 minutter unna stengetid, og reisefølget forlot golfklubben raskere enn de hadde ankommet, uten ytterligere scorekortutregning eller andre høflighetsfraser. Nå skulle det lunsjes i buffeten!

Snakker vi skandale?

Hva er det med den gemene hop og høstturneringer? Er det for kaldt? Og hvor er engasjementet? Er TGA i ferd med å smuldre hen, og erstattes av en redusert og nokså tilfeldig vennegjeng som møtes for å spille litt golf og myse på damer fra avstand?

Tja, ingenting i veien med det, sier du? For all del, det kan godt være en kjempegod idé! Men da kan vi vel like gjerne også legge vekk alle de innarbeidede tradisjonene og nedfelte statuttene? Hva skal vi egentlig med høstturneringer (som ingen gidder å delta på), trofeer (som ingen gidder å bringe med seg), slips (som enkelte ikke tør å bruke) eller long island iced tea (som opptil flere elsker å hate)?

Er vi kommet til en korsvei? Skal TGA fortsatt være en klubb med stolte tradisjoner, eller skal vi kutte ned på staffasje, jåleri og halvårige turneringer, og heller møtes når det høver seg og interessen er høy? Som redaktør er det likeledes plausibelt å reise spørsmålet om hensikten med å blæste og referere på blogg, facebook og twitter, om ingen lytter? Selv om redaktørens holdning nok lyser gjennom her, er det altså ingen som har konkludert. Men tør noen å ta debatten?

Denne høstturneringen var dessverre intet hederlig unntak ift tidligere høstturneringer; det viser seg vanskelig å fylle opp mer enn én flight. Enkelte har åpenbart ikke tilstrekkelig med dårlige klær, eller er redd for å fryse på stumpen. Andre er mer eksplisitt i sine prioriteringer, og velger bort TGA til fordel for aktiviteter som jakt eller familie, for ikke å snakke om kirurgiske inngrep eller ferieturer til fjerne himmelstrøk.

Åpningsrunden gikk derfor over 9 hull på Soon golfbklubb med kun fire deltakere til start: Steinar, Øystein, Per Anders og Trond. Hvem som vant vites ikke, for det finnes ingen offisielle resultater. Ingen av dem hadde heller husket å få med seg trofeene hjemmefra, og redaktøren (som planla å inkluderes i det gode selskap fra lørdag morgen) ble innstendig instruert om å «samle inn» etterladenskapene.

Hovedtrofeet befant seg hjemme hos regjerende mester, som rett ut ikke gadd å delta på et høstlig arrangement under nordiske forhold. I tillegg orket han ikke å bringe trofeet, fordi han var så sliten og heller ville sitte med beina høyt og drikke cognac.

I stedet måtte redaktøren kjøre ens ærend for å hente det hjemme i hans residence i Asker.

Samtidig sto hederstrofeet i privaten til en av de som allerede nærmet seg svenskegrensen. Selv om redaktøren også tilbød seg å plukke med det på veien sørover, var det ingen som kvalitetssikret at det ble funnet frem. Omvei, plunder og heft, og til absolutt ingen nytte. Trofeet lyste med sitt blotte fravær under lørdagens bankett, dét likner en skandale!

Derimot var engasjementet visstnok ditto større på dansegulvet på Strömstad SPA & Resort om fredagskvelden. Uklare bilder av purunge damer med dyp utringning og høye stiletthæler har florert på nettet, mens forklarende referater glimrer med sitt fravær. Det hviskes om drinkmiksing av 10:ar i et forrykende tempo til langt over normert leggetid. Resultatet ble uansett sviktende knebøy, lut holdning og flakkende blikk ved offisiell teeoff på Strömstad GK lørdag formiddag.

Rokade i startfeltet

Tre dager før avreise er det utskiftninger i feltet. TGA-mesteren fra Strömstad H11 leverer egenmelding og kaster inn håndkleet

Årsaken til Tryms retrett er vond rygg, komiteen aksepterer motvillig hans plausible unskyldning. Restituert etter skulderskade fra vårens sandvolleyballturnering i Sandefjord, stiller imidlertid Dag-Atle til start.

Trond, Steinar, Øystein og PA satser på å gjennomføre en utendørs oppvarmingsrunde på en dertil egnet golfbane på veien sørover fredag ettermiddag, samt en innendørs oppvarmingsrunde i hotellets bar samme kveld. Dag-Atle og Preben prøver PA's suksessoppskrift fra Skottland (V11) og møter direkte ved utslagsmerket lørdag morgen.

Værmessig virker det slett ikke ueffent, minusgrader og snøbyger er ikke i bestilling, verken for lørdag- eller søndagsrunden. Let's go harry!

Strömstad SPA revisited

Høsten er en fin tid for utendørs golf, spesielt når foreskrevne alternativer inkluderer eksotiske reisemål som Nice og Alicante

Men det er ikke alltid man får det som man vil. Komiteen velger å gjenta "suksessoppskriften" fra to år tilbake, og booker hele startfeltet inn på enkeltrom på SPA-hotellet like over kjølen. Her satser man på en frisk harrytur, fortrinnsvis med oppholdsvær og plussgrader.

Likeledes som under høsttouren i 2011, oppleves oppmøtet som noe redusert ift hva medlemsmassen strengt tatt burde tilsi (henvises til antall, ikke tilstand).

Denne gangen virker det dog mer trolig at turneringen ikke avgjøres i én enkelt firerball siden hele(!) 6 personer (Trond, Øystein, Trym, Steinar, PA og Preben) har meldt sin tilstedeværelse i større eller mindre del av helgen. En uke før avreise holder også andre fortsatt døren på gløtt.

Offisiell teeoff for TGA H13 blir lørdag klokken 1025 og 1034, på mesterskapsbanen Strömstad golfklubb. Starttider for søndagsrunden er hhv 1108 og 1117, samme sted. Åpningsrunden fredag avvikles trolig som en 9-hulls runde underveis mot reisemålet, der både Son og Gjersjøen er foreslått som alternativer (ytterligere info følger).

Regjerende mester Morten har avkreftet sin deltakelse, hovedsaklig grunnet generell aversjon mot oktobergolf på den nordlige halvkule. Dette gjør imidlertid konkurransen langt mer spennende enn den har vært de siste to rundene, der Morten tilsynelatende har hatt klippekort på vandretroféet. Skal man likevel plukke en forhåndsfavoritt gir nok regjerende Strömstadmester Trym relativt lave odds. Det samme må kanskje også kunne sies som PA, som stiller til start nesten direkte fra treningsleir i Skottland. Men også resten av feltet inneholder flere skumle typer som garantert kan forskrekke både med- og motspillere i tidlig skumring i harryhovedstaden. Samtlige er kjernemedlemmer med årelang erfaring og fartstid i TGA-sirkuset, herunder også under rufsete høstturneringer i sur vind og snøbyger. Barske karer!

Et langt mer relevant spørsmål er hvem som best håndterer fredagens oppvarmingsrunde i hotellets restitusjonsavdeling, med innlagte long islands og lystige husmødre med frihelg fra mann og barn? Bare én måte å finne ut det på, heng med til Strömstad 18-20. oktober!