Vakker høstturnering for de få

Nok en gang viser det seg vanskelig å skape stor entusiasme forut for en høstturnering. Men de tilstedeværende fikk en flott weekend i harryhovedstaden med både golfing, SPA & dining

Etter litt fomling i startfeltet, med forglemmelse av samtlige trofeer, golfkøller og slips, ble trivelige historier inkludert i TGA's minnebok gjennom helgen. Steinar, Trond, Øystein, Per Anders, Dag-Atle og Preben fikk oppleve Strömstad fra en god side, både på golfbanen og i hotellets lobby. Og selv om resultatene var langt fra vestfoldstandard, var det absolutt moro lell.

Aller mest moro var det nok likevel for Trond. Da tenker vi ikke først og fremst om livet blant høyhælede blondiner på dansegulvet, men om det faktum at han kunne bringe med seg troféet hjem i bagasjen for sjette gang. Respekt! Og gratulerer!!

Her er alle historiene samlet:
fredag - TGA - bankett - søndag

Ni hull i duskregn

Samtlige seks deltakere stilte til frokostbuffet klokken 9, i relativt uforskammet god form. Deretter skiltes våre veier

De samme fire som spilte åpningsrunden fredag, tuslet tilbake til Strömstad golfklubb. Og de samme to som ikke spilte åpningsrunden, vendte nesen hjemover mot moderlandet.

Bildene er fra lørdag formiddag da været var betraktelig bedre. Under avslutningsrunden søndag var det heller guffent, med regn i luften. De hardbarkede hadde imidlertid bestemt seg for å spille 9 hull, og gjennomførte ihht plan. Mens snøen faktisk lavet ned og ble liggende på den norske siden av grensen, lettet været gradvis i harryhovedstaden. Etter hvert ble spilleforholdene rett så behagelige, årstiden tatt i betraktning.

Noen påstod hardnakket at de observerte backspinn på et innspill, men dette kan fort vekk ha vært fyllerøre. For øvrig er referatet fra avslutningsrunden like tynt som på åpningsdagen. Per Anders noterte seg imidlertid for anstendige 20 poeng på scorekortet etter ni hull, og fikk kalle seg søndagsmester. Etterpå dro alle hjem til seg og sine.

Enkel seremoni, nesten etter boken

Etter brå avreise fra golfbanen, og etterfølgende lunsjbuffet på hotellet, ble Preben og Dag-Atle utnevnt som seremonimestre for kvelden. Og mens øvrigheten nøt velvære i SPA-avdelingen, dro de to utskremte ut for å handle deltakerpremier

Turen gikk først tilbake til golfklubben, men proshoppen hadde stengt! I stedet reiste de ned til Strömstad i håp om å finne noen småflasker på Systembolaget, men også der var det stengt - med kun to minutters margin! I stedet fikk de øynene opp for den eneste riktige premien når man først befinner seg på harrytur i Sverige; store poser med E-godis!

Halv åtte hadde de fleste fått renset både kropp og sinn, og møtte lettere rødmusset i ansiktet, velkledt og presist til premieutdeling og bankett. Som seg hør og bør ble det bestilt forfriskende long islands til seremonien, en 6:a føltes passe. Men til Steinars økende frustrasjon hadde de nok «dessverre» bare 10:ar i baren denne kvelden (også).

Etter at Preben hadde plinget i glasset og Dag-Atle hadde påtatt seg rollen som tause Birgitte, mottok Trond og Øystein hver sin smartiesvifte fra godisaffären for hhv longest drive og closest-to-pin. Så var det den virtuelle hedersprisen som skulle «deles» ut (selve trofeet befant seg fortsatt hjemme hos Steinar). Konkurransen var knalltøff! Trond fikk ikke prisen, til tross for sine vannhindereskapader. Dag-Atle fikk heller ikke prisen, selv om han brukte en håndfull slag ut av bunkeren på hull 18. Og heller ikke Preben var verdig prisen, til tross for at han hadde prestert å «glemme» alle golfkøllene hjemme.

I stedet var det Steinar som noe overrasket mottok utnevnelsen (uten trofé) for andre gang på rad. I tillegg til å slite stort med bunkerne, skulle den skam minne ham om å bringe med seg trofeet til neste turnering, V14.

Så ble det utdelt godteposer i rask rekkefølge fra bunn til topp.

Få hadde vel giddet å regne ut sine scorekort etter runden, enda mindre sammenlikne med med- og motspiller i sin hast mot restene av lunsjbuffeten.

Og siden de fleste nok følte at dagen på golfbanen hadde gått sånn akkurat passe, var det nok ikke mange som hadde særlige forventninger til å motta tittelen.

Trond, som har deltatt i samtlige TGA siden tidenes skumring, fikk lov til å heve trofeet over hodet for sjette(!) gang i historien. Det fortjener et hurra, hurra, hurraaa!

 Nr  Deltaker   Ut Inn Tot  Utmerkelser
 ------------------------------------------------
  1  Trond      19  13  32  TGA + longest drive
  2  Per Anders 10  18  28
  3  Steinar    16   8  24  Hederspris
  4  Øystein    12  12  24  Closest-to-pin
  5  Dag-Atle   12   8  20
  6  Preben      -   -   -  DNS

Etter premieutdelingen gikk forsamlingen de tyve skrittene over til restaurantavdelingen, for å innta middagsbuffet med vin. Etterpå ble det nok en gang samling rundt bardisken i et ellers så overfylt lokale med tilnærmet julebordstemning. Mens visse lot sikkelet flyte hemningsløst ut over dansegulvet, var det andre som trolig fortsatt var preget av fredagens større eller mindre utskeielser. Da harrynatten ble både mørk og våt, inntrådte referatforbudet for utvalgte bloggskribenter.

En nydelig høstdag for golf

Det lå et tynt lag av rimfrost over Strömstad golfklubb da de første ankom lørdag morgen. Men da alle stod klar ved første utslag, var den forsvunnet som dugg for solen. Forholdene lå til rette for en drømmedag på golfbanen

Dag-Atle og Preben valgte å stå over åpningsrunden fredag, og stille frisk og nydusjet til start på den 26. TGA gjennom tidene.

Men bare én av dem stilte med nypussede golfkøller. Som følge av utvalgte vondter og reservedelsalder, valgte Preben å følge runden fra leid golfcart som ivrig tilskuer til turneringen.

De fire med relativt sett kortere reisevei fra Strömstad SPA & Resort, var langt mer glassaktig i blikket og tydelig preget av stundens alvor.

Med en anmerkning fra starteren, som kun observerte fem golfere på to forhåndsreserverte «fulle» flighter, var det bare å få tingene overstått og komme i gang. Dag-Atle, Øystein og Steinar fikk rangen, mens Trond og Øystein fulgte rett bak. Preben fordelte seg vekselvis mellom første- og andreballen med muntre tilrop og kvikklunsj i bagasjen.

Strömstad golfklubb fikk vise seg fra sin fineste side denne lørdagen. Iflg starteren kunne han ikke huske at banen hadde vært i bedre stand enn akkurat nå. Fairwayene var grønne og overraskende fri for nedfallsfrukt og høstgule blader, greenene var tette og superraske. Og håpløst ondulerte!

Det var likevel langt mellom de virkelig gode slagene, selv om ingen hadde en typisk dårlig dag golfbanen. Faktisk kunne det til tider virke som om den virkelige kampen sto om å motta trofeet for hederlig innsats i den nedre delen av tabellen?

Fra tilskuerplass fikk redaktøren ved selvsyn observere tidvis kreativ ballføring med innslag av både sparking og guds hånd, dog uten å påvirke beregning av stableford i vesentlig positiv retning (null er fortsatt null).

Trond presterte å bruke hele fire slag ut av ett og samme vannhinder (helt fritt for vann), uten å filosofere nevneverdig over tanken om heller å droppe ballen to køllelengder inn på fairway. Både Dag-Atle og Steinar ble observert slående på samme ball i samme bunker over flere minutter. Og baller som ble puttet på greenen i det ene øyeblikket, presterte å måtte slås fra bunker på det neste slaget. Ingen ville forvekslet spillet med tv-golf.

Longest drive bruker å være en maskulin affære, men det var ingen begeistring å spore da Trond slo lengst på hull 15. Et stusselig 50-metersslag var det eneste som traff angitt område, knappe 20 meter rullende forbi dametee og snaut 3 meter inn på fairway. Dette var definitivt ikke dagen for de store ovasjonene.

På hull 12 var det closest-to-pin konkurranse, og begge flightene valgte å spille ut fra den eleverte tee’en samtidig. Øystein plasserte seg ca halvannen meter unna pinnen, 15 cm nærmere enn Dag-Atle, og tok med det skalpen på resten av feltet etter en birdie (well done).

Dette var kanskje dagens høydepunkt, om vi ser bort fra hendelsen der frekke skjærer forsynte seg av kvikklunsj rett fra Prebens golfcart.

Ved målgang ble det hastig konstatert at lunsjen på hotellet var kun 15 minutter unna stengetid, og reisefølget forlot golfklubben raskere enn de hadde ankommet, uten ytterligere scorekortutregning eller andre høflighetsfraser. Nå skulle det lunsjes i buffeten!

Snakker vi skandale?

Hva er det med den gemene hop og høstturneringer? Er det for kaldt? Og hvor er engasjementet? Er TGA i ferd med å smuldre hen, og erstattes av en redusert og nokså tilfeldig vennegjeng som møtes for å spille litt golf og myse på damer fra avstand?

Tja, ingenting i veien med det, sier du? For all del, det kan godt være en kjempegod idé! Men da kan vi vel like gjerne også legge vekk alle de innarbeidede tradisjonene og nedfelte statuttene? Hva skal vi egentlig med høstturneringer (som ingen gidder å delta på), trofeer (som ingen gidder å bringe med seg), slips (som enkelte ikke tør å bruke) eller long island iced tea (som opptil flere elsker å hate)?

Er vi kommet til en korsvei? Skal TGA fortsatt være en klubb med stolte tradisjoner, eller skal vi kutte ned på staffasje, jåleri og halvårige turneringer, og heller møtes når det høver seg og interessen er høy? Som redaktør er det likeledes plausibelt å reise spørsmålet om hensikten med å blæste og referere på blogg, facebook og twitter, om ingen lytter? Selv om redaktørens holdning nok lyser gjennom her, er det altså ingen som har konkludert. Men tør noen å ta debatten?

Denne høstturneringen var dessverre intet hederlig unntak ift tidligere høstturneringer; det viser seg vanskelig å fylle opp mer enn én flight. Enkelte har åpenbart ikke tilstrekkelig med dårlige klær, eller er redd for å fryse på stumpen. Andre er mer eksplisitt i sine prioriteringer, og velger bort TGA til fordel for aktiviteter som jakt eller familie, for ikke å snakke om kirurgiske inngrep eller ferieturer til fjerne himmelstrøk.

Åpningsrunden gikk derfor over 9 hull på Soon golfbklubb med kun fire deltakere til start: Steinar, Øystein, Per Anders og Trond. Hvem som vant vites ikke, for det finnes ingen offisielle resultater. Ingen av dem hadde heller husket å få med seg trofeene hjemmefra, og redaktøren (som planla å inkluderes i det gode selskap fra lørdag morgen) ble innstendig instruert om å «samle inn» etterladenskapene.

Hovedtrofeet befant seg hjemme hos regjerende mester, som rett ut ikke gadd å delta på et høstlig arrangement under nordiske forhold. I tillegg orket han ikke å bringe trofeet, fordi han var så sliten og heller ville sitte med beina høyt og drikke cognac.

I stedet måtte redaktøren kjøre ens ærend for å hente det hjemme i hans residence i Asker.

Samtidig sto hederstrofeet i privaten til en av de som allerede nærmet seg svenskegrensen. Selv om redaktøren også tilbød seg å plukke med det på veien sørover, var det ingen som kvalitetssikret at det ble funnet frem. Omvei, plunder og heft, og til absolutt ingen nytte. Trofeet lyste med sitt blotte fravær under lørdagens bankett, dét likner en skandale!

Derimot var engasjementet visstnok ditto større på dansegulvet på Strömstad SPA & Resort om fredagskvelden. Uklare bilder av purunge damer med dyp utringning og høye stiletthæler har florert på nettet, mens forklarende referater glimrer med sitt fravær. Det hviskes om drinkmiksing av 10:ar i et forrykende tempo til langt over normert leggetid. Resultatet ble uansett sviktende knebøy, lut holdning og flakkende blikk ved offisiell teeoff på Strömstad GK lørdag formiddag.

Rokade i startfeltet

Tre dager før avreise er det utskiftninger i feltet. TGA-mesteren fra Strömstad H11 leverer egenmelding og kaster inn håndkleet

Årsaken til Tryms retrett er vond rygg, komiteen aksepterer motvillig hans plausible unskyldning. Restituert etter skulderskade fra vårens sandvolleyballturnering i Sandefjord, stiller imidlertid Dag-Atle til start.

Trond, Steinar, Øystein og PA satser på å gjennomføre en utendørs oppvarmingsrunde på en dertil egnet golfbane på veien sørover fredag ettermiddag, samt en innendørs oppvarmingsrunde i hotellets bar samme kveld. Dag-Atle og Preben prøver PA's suksessoppskrift fra Skottland (V11) og møter direkte ved utslagsmerket lørdag morgen.

Værmessig virker det slett ikke ueffent, minusgrader og snøbyger er ikke i bestilling, verken for lørdag- eller søndagsrunden. Let's go harry!

Strömstad SPA revisited

Høsten er en fin tid for utendørs golf, spesielt når foreskrevne alternativer inkluderer eksotiske reisemål som Nice og Alicante

Men det er ikke alltid man får det som man vil. Komiteen velger å gjenta "suksessoppskriften" fra to år tilbake, og booker hele startfeltet inn på enkeltrom på SPA-hotellet like over kjølen. Her satser man på en frisk harrytur, fortrinnsvis med oppholdsvær og plussgrader.

Likeledes som under høsttouren i 2011, oppleves oppmøtet som noe redusert ift hva medlemsmassen strengt tatt burde tilsi (henvises til antall, ikke tilstand).

Denne gangen virker det dog mer trolig at turneringen ikke avgjøres i én enkelt firerball siden hele(!) 6 personer (Trond, Øystein, Trym, Steinar, PA og Preben) har meldt sin tilstedeværelse i større eller mindre del av helgen. En uke før avreise holder også andre fortsatt døren på gløtt.

Offisiell teeoff for TGA H13 blir lørdag klokken 1025 og 1034, på mesterskapsbanen Strömstad golfklubb. Starttider for søndagsrunden er hhv 1108 og 1117, samme sted. Åpningsrunden fredag avvikles trolig som en 9-hulls runde underveis mot reisemålet, der både Son og Gjersjøen er foreslått som alternativer (ytterligere info følger).

Regjerende mester Morten har avkreftet sin deltakelse, hovedsaklig grunnet generell aversjon mot oktobergolf på den nordlige halvkule. Dette gjør imidlertid konkurransen langt mer spennende enn den har vært de siste to rundene, der Morten tilsynelatende har hatt klippekort på vandretroféet. Skal man likevel plukke en forhåndsfavoritt gir nok regjerende Strömstadmester Trym relativt lave odds. Det samme må kanskje også kunne sies som PA, som stiller til start nesten direkte fra treningsleir i Skottland. Men også resten av feltet inneholder flere skumle typer som garantert kan forskrekke både med- og motspillere i tidlig skumring i harryhovedstaden. Samtlige er kjernemedlemmer med årelang erfaring og fartstid i TGA-sirkuset, herunder også under rufsete høstturneringer i sur vind og snøbyger. Barske karer!

Et langt mer relevant spørsmål er hvem som best håndterer fredagens oppvarmingsrunde i hotellets restitusjonsavdeling, med innlagte long islands og lystige husmødre med frihelg fra mann og barn? Bare én måte å finne ut det på, heng med til Strömstad 18-20. oktober!

Panserweekend i Sandefjord

Morten fikk æren av å bringe trofeet til gards, men var også freidig nok til å ta det med hjem etterpå. Bortsett fra en høyst tvilsom poengseier til grøntkortspilleren fra Asker, er det ikke mulig å beskrive helgen på hyttepalasset til John Thomas som noe annet enn en panserweekend for minneboken! En stor takk til både husvert og deltakere som gjorde helgen uforglemmelig

Ti golfere fikk nyte ekstrem luksus og ektefølt oppvartning av en genuint oppofrende husvert. John Thomas inviterte hele startfeltet hjem til hytta si rett utenfor Sandefjord, og sørget for at ingen savnet absolutt noe som helst. Det var kompakte leker med åpning- og avslutningsrunde på Sandefjord golfklubb, offisiell TGA på Larvik golfklubb ved Fritzøe Gods, mens volleyballturneringen ble arrangert på stranden kun en slapp pitch fra hytteveggen. Solen var høyst tilstedeværende gjennom hele weekenden, og la en sommerlig ramme omkring golfarrangementet, både langsmed de gulbrune fairwayene på dagtid og på patioen med havutsikt om kvelden. Og med en lett bris og brisen forsamling var alle enige om at det var en uforglemmelig tur.

Lørdagens bankett var av det storslagne slaget, med både brusende bobler og St. Andrews ale til hele podiet, samt mer eller mindre relevante golfeffekter til resten av startfeltet. At John Thomas mottok den største champagneflasken for sine vertsskapelige plikter, var høyst velfortjent og åpenlyst bejublet av en unison forsamling.

Litt mer bekymringsfullt føles det dog at Morten med dobbeltrolle som både seremonimester og juryformann utropte seg selv til vårens vinner av TGA, med den lett svimlende totalscoren 44 poeng på selvutregnet scorekort. Her ville nok selv Kim Jong-Un fra den demokratiske folkerepublikken Korea blitt mektig imponert over hvordan mesteren presterer å gjenta vinneroppskriften fra H12 ved å spille på nøyaktig samme handicap, uten nedskriving, år etter år, helt siden han startet som grønn grøntkortspiller på slutten av 1900-tallet. At han i tillegg soper med seg nærmest rubb og rake av bettingen ved å gå all-in for egen innsats, vitner om et nytt kull av ugler i mosen. La gå for denne gang, men her bør det vurderes omvask før neste runde!

Nå skal det i ettertid - i rettferdighetens navn - tillegges at vårens mester for første(?) gang faktisk har spilt en golfrunde utenom det offisielle TGA tourprogrammet. Det skal ha skjedd premio juli måned (etpar måneder etter V13), der Morten høyst motvillig måtte skrive seg ned fra hcp 36 til 32. Dette lover godt for mer reell konkurranse ved neste korsvei, under høstens TGA. Vel møtt da. I mellomtiden må alle ha en feiende flott golfsommer med praktfulle slag og masse poeng!

Klikk på de etterfølgende linkene for å lese samtlige artikler fra vårens tour: åpningsrunde, fredagskveld, TGA V13, bankett og søndagsrunde

Fint, men tross alt søndag

Det ble avsluttet der det hele startet, på Sandefjord golfklubb. Banen var vesentlig tørrere enn i fredagens runde, været var definitivt varmere. Kanskje for mye av det gode? Det er noe med søndagsrunder når man fjerner konkurranseelementet og har mental knebøy i både hode og lår

Umiddelbart etter frokost valgte Dag-Atle å si farvel til resten av reisefølget. Han hadde ofret alt i gårsdagens turnering (vi snakker selvsagt ikke om TGA, men i volleyballturneringen) og skulderen egnet seg kun til å ratte hjem feltets største motorvogn.

Da øvrigheten hadde tørket vekk krokodilletårene og stuvet alt stasj inn i sine respektive kjøretøy, ble det hastig kortesje til Sandefjord golfklubb.

Vestfold golfklubb var opprinnelig oppført på programmet for denne søndagen, turneringsbanen fra H03 og H05. Men i motsetning til  øvrige baner i fylket, hadde Vearbanen innsett at det var klokest å utsette sesongåpningen til banen hadde tørket opp. Når det er sagt, etter en tilnærmet sommerlig weekend hadde også Sandefjord GK langt mer å vise til på siste dag, enn under sumpåpningen på fredagens runde.

Neida, slett ingen store incidenter å melde fra runden. Stemningen bar (som vanlig på en søndag) preg av (nettopp) å være en søndagsrunde. Per Anders valgte å avblåse sin tilstedeværelse etter 13 hull, etter sigende for å rekke en privat avtale lenger nord på østlandet. Resten av feltet gjorde heller ingen øyensynlige tilnærmelser for å slå Mortens 44-poengs reslutatet fra TGA lørdag.

Likevel, da scorekortene skulle finregnes etter runden, oppstod det nok en gang uenighet og tilløp til tumulter i paddocken. Hvor mange tildelte slag skulle egentlig regnes inn? Hvem hadde husket å skrive seg ned fra gårsdagens superrunde? Hvem burde ha skrevet seg litt opp? Ingen tvil om at det skortet på elementær golfteori ift både stableford og handicapberegning. Er det noen som trenger et oppfriskningskurs?

Etter at gemyttene roet seg, fikk redaktøren bragt på det rene at Hans Jørgen etter sigende vant søndagsrunden med 34 poeng, mens Steiner (33p) og John Thomas (32p) fikk bestige de to andre, virtuelle pallplassene. Resultatlisten før øvrig er av høyst ymse begrunnelser fortsatt hemmeligholdt.

Vi får antakelig bare lene oss tilbake å avvente evt nye avsløringer fra wikileaks eller andre semioffentlige kilder. Og når sant skal sies spiller det heller ikke så innmari stor rolle.

Helgen i Sandefjord ble en eneste parademarsj fra ende til annen, kanskje blant de aller fineste golfturneringene i TGA-historien!? Uansett garantert topp-tre blant de som er arrangert innaskjærs, det er skråsikkert! Vel blåst!

Lek & moro - og bankett

Med solbrente neser og svette mannskropper etter en strålende sommerdag på golfbanen, var det befriende å komme tilbake til hytta og en iskald utepils på terrassen. Og når husverten i tillegg byr på et obligatorisk havsbad, da er det faktisk ikke lov å si nei

Selv om neser og nakker og etpar underarmer bar preg av en dag i solen, var det andre anatomiske kroppsdeler som mer enn antydet at sommeren åpenbart ennå ikke hadde befestet sin posisjon i det norske landskap. Med bleke maver disset 9 av 10 nedover mot sjøen, mer eller mindre frivillig og lystbetont, mens Morten lot som han hadde sovnet i solen.

Ryktene antydet 13-14 grader under vannlinjen, og flere gav uttrykkelig uttrykk for at de ikke var særlig overivrige til å sesongdebutere med et bad i Lahellefjorden nettopp denne ettermidddagen. Ove og Steinar var kanskje de to med høyest utestemme og tydeligste budskap, mens andre gikk mer i seg selv for å samle styrke.

Kombinasjonen oppvarmet kropp og het lufttemeperatur, samt hastig inntak av et par lyse sommerøl med moderat alkoholinnhold, gav nok de fleste en opplevelse av at svømmeturen var... høyst forfriskende!

Deretter inviterte John Thomas til beachvolleyball. Med Morten ute av dansen, valgte Preben å stille som overdommer mens resten av gutta fordelte seg i to relativt jevnbyrdige lag. Lagleder John Thomas fikk med seg PA, Dag-Atle og Hans Jørgen mens broder Odd Morten utgjorde andre siden av nettet med Trond, Ove og Steinar på laget. Kampen ble både spennende og jevnspill inntil siste runde, med settsifrene 14-16, 15-11 og 15-6 i favør lillebror.

Vel, dvs dersom dommeren regnet korrekt, noe som egentlig er lite sannsynlig. Dag-Atle var trolig minst fornøyd med å tape kampen, da han ofret skulderen i en flyer takling etter en totalt umulig smashball, og senere mistet søndagsrunden med skulderen ute av ledd. Synd!

Etter nok et sjøbad - denne gang vesentlig mer frivillig blant de svette volleyballspillerne, bar det tilbake til hytta for rask dusj og omkledning (eller påkledning) for kvelden. Seremonimestrene Hans Jørgen og Morten startet prepp av aftenens storslagne show, mens øvrigheten fikk skåle og skråle og skryte på seg hinsides lange fairwaytreff, eller 18 spilte hull på én og samme golfball.

Det meste dreide seg om dagens hendelser, og ingen ønsket å dempe den gode golfstemningen ved å nevne at det tilfeldigvis var champions league finale samme kveld. Plutselig dukker imidlertid husvertens hulde viv opp i døråpningen og spør sånn helt i forbifarten, "dere skal vel ikke se TV i kveld?". Og før noen rekker å åpne munnen og nevne at det kanskje finnes annen aktuell sport enn golf, er flatskjermen allerede båret langt ut av huset.

Odd Morten, som hadde tømt barskapet hjemme og deretter alliert seg med PA og hans familieforpakning av sourmix fra eget førtiårslag for et halvt decennium siden, fikk briefe med sin nylig tilegnede drinkmixkompetanse og blandet velsmakende long island's for hele reisefølget. Og mens ganene nøt det tradisjonsrike fludium, plinget seremonimestrene i glasset.

Som vanlig ble delkonkurransene premiert først, og John Thomas og Dag-Atle fikk individuelle utmerkelser for hhv longest drive og closest-to-pin. Deretter leste man opp resultatlisten fra bunnen for å holde spenningen ved like, og deltakerpremier i svært så ymse varianter og relevanse ble fordelt langsmed bordene.

Ove var naturlig nok svært lite happy med å havne jumbo, da 27 poeng normalt holder til en hederlig plassering. Men denne turneringsdagen var åpenbart ikke som alle andre. Da det etter hvert ble avslørt at PA med sine 36 poeng faktisk havnet utenfor(!) pallen, var det tilløp til spørrende utrop i salen. To av de tre gjenværende (som ikke satt i komiteen) håpet at dette var dagen for mirakler i deres favør, men både John Thomas (38p) og Preben (39p) måtte etter hvert bittert innse at verken guddommelige formaninger eller djevelske forbannelser hjalp nevneverdig. Begge ble grundig slått av regjerende mester fra Cannes, som med totalt uforståelige 44 poeng beholdt tittelen i familien!

 Nr  Deltaker      Ut Inn Tot  Utmerkelser
------------------------------------------------
  1  Morten        22  22  44  TGA Champion V13
  2  Preben        18  21  39
  3  John Thomas   17  21  38  Longest drive
  4  Per Anders    19  17  36
  5  Odd Morten    14  17  31
  6  Trond         16  15  31
  7  Hans Jørgen   17  13  30
  8  Dag-Atle      15  13  28  Closest-to-pin
  9  Steinar       15  13  28  Hederspris V13
 10  Ove           11  16  27 

John Thomas ble tildelt en stor flaske champagne for sin uovertrufne vertsskapsrolle, mens Steinar mottok juryens hederspris og vandretrofé under det smått ironiske tilnavnet "puttekongen".

Mens solen langsomt gikk ned over patioen begynte kokken (som til forveksling liknet på husverten) og hans gode hjelpere å forberede kveldens siste høydepunkt, nemlig middagen. Hør bare: Asparges i parmaskinke med parmesan til forrett, 400 grams rosastekt biff med bakte poteter og tilbehør som hovedrett, jordbær med is til dessert, avrundet med kaffe avec. Snakk om å bli fullstendig bortskjemt! Hvordan vil vi noensinne kunne toppe dette?