Joda, intensjonene var som sedvanlig svært så ambisiøse i forkant høstens TGA-turnering. PA var tidlig på ballen og sjekket flypriser til Malaga, Nice og Roma, med ditto støtteerklæringer fra store deler av feltet. Men deretter gikk det i ball, igjen, og sensommer gikk mot høst. Trym kastet inn håndkleet av helsemessige årsaker, og Trond var for en gangs skyld ikke utvetydig positiv til middelhavsgolfing. Planleggingen lugget
Nytt endagsarrangement på
Bærum golfklubb virket heller ikke særlig forlokkende. Dermed ble det foreslått å oppsøke fasilitetene i vårt naboland, til tross for at vintersesongen lurte rundt neste sving. Morten var åpenbart skeptisk, vi har spilt
golf i sludd og snøbyger tidligere og det er ikke moro. Men som et alternativ til Longyearbyen og Dronning Mauds land, var kanskje Sverige tross alt bedre? Her var det bare å finne frem vinterstøvlettene i TGA-kolleksjonen.
Trond booket en håndfull rom på
Tanums Gjestgifveri 22-23 oktober, og var klar for påmeldinger til et compact game med golfing på
Mjölkeröd lørdag/søndag, og kun én overnatting. Den innbitte kjerne med Øystein, Steinar og PA var umiddelbart klare, men også Morten måtte motvillig gi etter for gruppepresset, selv om han iherdig forsøkte å modifisere opplegget, blant annet ved å utvide til to overnattinger. Trym og Preben hadde høflig hadde takket nei, og dermed var det klart for en femmerball. Det vil si, helt til Morten nok en gang gjorde helomvending, nærmest på selve avreisedagen, og hans forsvinningsnummer i Houdiniklassen skapte almen forundring.
Det kunne han komme til å angre på. Da firerbanden ankom
Mjölkeröd golfklubb var det strålende vakkert høstvær, med temperaturer som føltes mer som september enn oktober. Slettes ingen snø eller annen nedbør i emning, og banen var i overraskende bra forfatning.
Man skulle kanskje tro at golfformen var på topp i sesongavslutningen, men noen incidenter tyder på det motsatte. Per Anders spilte tidvis meget bra, og havnet godt ut til høyre i fairway. Innspillet landet imidlertid lett på greenen, og det var åpenbart at PA var strålende fornøyd med tidenes innspill fra en krevende posisjon. Overraskelsen (og skuffelsen) var imidlertid vesentlig tyngre å bære, da resten av feltet spilte rett frem til en annen (den riktige) green ca 100 meter lenger fremme.
Øystein hadde flere gode langputter over 5 meter som hjalp ham godt oppover på resultatlisten. På en av greenene unnlot han dog å markere ballen før Trond skulle putte, noe som medførte en soleklar klinking med baller i alle himmelretninger. Noen mente at Trond kanskje burde bedt om å få ballen flyttet?
Regler er regler, og diskusjonene fortsatte helt inn i banketten. Dette ble avgjørende.
Hotellet var nokså loslitt, men med en utpreget hyggelig og god atmosfære. Derimot kan man stille spørsmålstegn ved bartenderkompetansen, da gutta ønsket å avslutte turneringen med en long island. Med flakkende blikk og manglende sour mix, mente de likevel at de skulle klare brasene. Men da de heller ikke presterte å tolke et utvetydig googlesøk direkte overlevert, ble tradisjonsdrikken en heller selsom affære. Sprit og cola er ikke like godt
Det er mye som er uklart fra selve premieseremonien, men det påstås at Steinar ledet an som seremonimester. Finregning viste at Trond toppet leaderboarden etter runden, men etterfølgende disputt rundt balltrefningen på greenen medførte at komiteen valgte å trekke ham 2 poeng. Siden scorekortene var nokså jevne, fôr Øystein helt til toppen av resultatlisten, og kunne motta seierstrofeet som ny TGA-mester.
PA hadde like mange poeng som Øystein, men havnet likevel på den sure andreplassen etter den beryktede handicapregelen. Som et plaster på såret mottok han imidlertid hedersprisen pga dette, samt etpar mindre heldige episoder på golfbanen tidligere på dagen (dog uten at dette er spesielt veldokumentert). Mer udiskutabelt er det at PA tok seieren i longest drive delkonkurransen, mens Steinar kom nærmest flagget i delkonkurrasnsen closest-to-pin. Men hukommelsen er svak og ingen er helt sikre.
TGA H22 Tanumshede
1. Øystein (HC26) 20 + 14 = 34
2. Per Anders (HC28) 22 + 12 = 34 (LD/HP)
3. Trond (HC20) 17 + 18 - 2 = 33* (anm)
4. Steinar (HC24) 12 + 19 = 31 (CTP)
Restauranten på Tanums Gjestgifveri påstås å være Sveriges eldste, her har de servert kjendiser og kongelige
siden 1663. Maten var derfor upåklagelig, og både dårlige drinker og heftige uenigheter om resultatlisten var snart glemt. Banketten var i gang.
Guttastemningen i TGA's 44. turnering er nok ikke helt av samme kaliber som i de tidligste rundene i TGA-historien. Lett tilårskomne mannfolk med sølvstenk i tinningen og manglende middagslur, holder ikke koken i samme tempo som i glansdagene. Og når selv ikke
nattklubbgeneralen virker å være like pågående som tidligere, kan det lett medføre at deltakere dupper av under diskusjonene etter middag. Vi snakker om et moderat alkoholkonsum, ingen nachspiel eller
sykepleierflørting, ei heller nattevandring ut i de små timer. Men søndag er jo også en mulighetenes dag. Skulle man tro.
Steinar våknet imidlertid med gårsdagens middagsrester langt utenfor kroppen, og mente at dette skyldtes omgangssyke eller matforgiftning, og slett ikke hadde sammenheng med at han kunne være bakfull. Men dagen ble slitsom, og med småregn i luften ble søndagsrunden på golfbanen kansellert etter akklamasjon. Derimot fant man overskudd for en søndagsrunde med harryhandel, før ferden bar hjemover.
