Ubestridt hjemmeseier

Etter innstendig oppfordring inviterte John Thomas tilbake til sin feriersidens like utenfor Sandefjord, til en drømmeweekend som absolutt ikke manglet noe som helst. Vel, kanskje bortsett fra sommervarmen fra V13. Men det kunne ikke vertskapet lastes

Ni av klubbens mest nitidige medlemmer fikk alle sine drømmer oppfylt i en all inclusive weekend i Sandefjords skjærgård. Tre dager med høyst varierende golfspill, strålende stemning og høylydt diskusjon om poengberegning og handicap, samt overflod av velsmakende mat og tradisjonsrike drikkevarer. Akkurat slik vi ønsker det! At sjefen sjøl dro i land seieren på ekte, ærlig og redelig vis, var ikke mindre en særdeles velfjortjent! Grand old man John Thomas ble champion på egen hjemmebane, både på søkkvåte fairwayer på Larvik golfklubb og innenfor hyttas fire vegger, i TGAs tjueniende turning på rad. Ringen er sluttet fra åpningsrunden på Pula i 2001, der John Thomas var den eneste som visste opp og ned på en golfkølle. Mesteren har ikke glemt noen av sportens kunster og etikette på sine gamle dager. Vi bøyer oss i støvet og gratulerer stormesteren og verdens mest reale og hyggelige fyr!

Se flere bilder og les alle høydepunktene fra vårens TGA:
Åpningsrunde  | Søkkvåt TGA | 75% regelen for fall

Tidenes lengste komitemøte

Det skal ikke stikkes under en golfbag at stemningen forut for premieutdelingen bar preg av amper stemning og meningers mot. Etter tidenes lengste poengberegning og interne stridigheter med ublu forsøk på ekstern påvirkning, skal komiteen ha honnør for å ha valgt å følge TGA's innarbeidede statutter til punkt og prikke, og utnevne en verdig vinner av vårens turnering tradisjonen tro

Diskusjonene startet allerede på ankomstdagen, da enkelte (uten å nevne navn) forfektet alternative beregningsformer for resultatlisten, der kun 75% av eget handicap skulle danne grunnlag for tildelte slag på runden. Dette vil normal gagne lavhandicapspillere som tidligere har spilt mye (og godt) og derfor oppnådd et handicap som det kan være vanskelig å opprettholde. Tilsvarende vil det legge en demper på spillere uten altfor stort grunnlag til egen nedskriving, og som derigjennom kan tenkes å oppnå en uforsvarlig høy poengsum på en ellers god dag. Onde tunger mente sågar dette var utslagsgivende i en tidligere turnering, der vinneren kunne notere seg for tidenes nedskrivning på nøyaktig samme dag som trofeet ble hevet over hodet.

Komiteen jobbet under konstant press fra opinionen om å fremskaffe alternative resultatlister, noe som medførte utidig merarbeid. Mens folket dusjet og pleiet støle kropper og Per Anders satt og testdrakk long islands, tok samtlige i et tak for å preparere en festmiddag med en halvkilo ku pr hode. I mellomtiden satt Steinar og Morten to timer i strekk for å revidere og dobbeltsjekke alle tallene til det ytterst kjedsommelige.

Da deltakerne endelig ble ropt inn til samling i stuen, var spenningen ved bristepunktet. Hvilket resultat ville komiteen falle ned på?

Seremonimestrene delte først ut prisen for longest drive til Trym, mens Steinar fikk utmerkelse i closest-to-pin delkonkurransen. Deretter ble resultatlisten lest nedenfra og opp, som seg hør og bør, og alle mottok sine deltakerpremier for vel gjennomført turnering. Ved hver opplesning ble det gjort spesielt oppmerksom på at resultatet var det samme uansett beregningsmåte.

Da vi kom til topp-tre, var det for første gang avvikende resultater. At Steinar kom på andreplass, var ufravikelig. Men første- og tredjeplass var avhengig av beregningsmåten ved hhv normal  handicapberegning eller ved bruk av 75%-regelen. Komiteen mente imidlertid at siden endringen ikke var vedtatt ved akklamasjon forut for turneringsstart, ville man følge standardmetoden. Og med de vise ordene ble John Thomas utropt som både etisk og moralsk vinner av TGA V15, til store ovasjoner fra den gemene hop!

TGA V15        Ut  Inn Tot
1 John Thomas  21  14  35
2 Steinar      12  21  33
3 Trym         15  16  31
4 Odd Morten   15  13  28
5 Øystein      10  18  28
6 Morten       10  17  27
7 Dag-Atle      7  17  24
8 Per Anders    6  16  22
9 Preben        7  11  17

Trym tok tredjeplassen med fatning, og mottok i stedet årets hederspris som plaster på såret. Og kanskje var det også et ørlite stikk i siden til oppvigleren som medførte unødig merarbeid for komiteen?

Som kuriosa ble det også informert om lagpoeng ift de ulike flightene, selvsagt helt utenfor all konkurranse. Her var det flighten med Per Anders, Morten og Steinar som oppnådde høyest total score. Avslutningsvis mottok John Thomas et innendørs golfsett i eksklusiv utførelse som honnør for det gode vertsskapet han var. Og dermed var det endelig klart for middag og bankett i Revebåsen 17, og etterfølgende kake vel tilbredt av Trym, muligens med noe bistand hjemmefra.

Søndagsrunden ble spilt med noe redusert oppmøte på Borre golfklubb like utenfor Horten. Det er rapportert om strålende solskinn, men for øvrig er ingen andre hendelser innmeldt til komiteen.

Men ute var det regn

Da folket våknet til liv med konkurransenerver i høyspenn, var det nok været som voldet de største bekymringene blant søvnige golfere med sterkt behov for oppkvikkende og varmende kaffe  

Mens åpningsrunden hadde vært fylt av sol og lutter glede, var det både vått og iskaldt på en blytung turneringsbane i Larvik. Sjelden har vi vel sett våtere golfere banne og sverte mens torv og gresstuster fløy lengre enn de aller fleste av golfballene, og enkelte spillere (mer enn andre) slet med å holde det gode humøret oppe.

De første ni hullene på Larvik golfklubb føyer seg trolig inn i rekken av noen av de våteste øyeblikkene i TGAs historie. Og de har vi jo hatt noen av, når vi ser tilbake på de foregående 28 turneringene.

Det ble tidlig klart at Morten neppe ville innfri forventninger om en ny vestfoldseier denne helgen. Mannen som ofte sees med en mobil i venstrehånden og et sjuerjern i høyre, hadde byttet ut jobbrelatert småprat med kvikklunsj og galgenhumor. Dette var definitivt ikke Mortens dag.

Men med trøstende og oppmuntrende ord fra med og motspillere, var stemningen slett ikke som trykkende som man kunne tro. John Thomas taklet nok vestfoldværet best der han bet tennene sammen og overså evt surmuling fra annet hold mens han storspilte de første ni hullene.

Ved runding kunne John Thomas notere seg for smått svimlende 21 poeng og en soleklar ledelse på resten av feltet. Spørsmålet var bare om han ville klare å holde avstanden helt inn, når regnet etterhvert stoppet opp og golfgleden atter fordelte seg mer jevnt blant samtlige spillere?

I diametralt motsatt ende av leaderboard'et hadde Dag-Atle, Per Anders og Preben en tung dag på jobben, med vesentlig større konsentrasjonsvansker og godt under ti-tallet på de offisielle scorekortene etter ni. Dette luktet slett ikke fugl.

Mens samtlige spillere på nær John Thomas og Odd Morten forbedret golfspillet i takt med solskinnet, skulle det bli fryktelig spennende forut for den endelige utregningen under banketten.

Åpningsrunde uten vertskapet

Sandefjord golfklubb viste seg fra en fantastisk side på første dag av vårens turnering. Men bak den smilende fasaden lurte både truende skyer og interne uoverensstemmelser

Det var ikke helt enkelt å finne frem til Sandefjord golfklubb, med kranglete GPS'er som hardnakket ønsket å sende uvitende golfere på raskeste vei gjennom fullstendig ufremkommelige skogsbilveier. Etter hvert dukket imidlertid flere og flere gamle travere opp på parkeringsplassen foran klubbhuset, overoptimistiske og begeistret for endelig å kjenne lukten av grønt gress, i forkant av en weekend med høye forventninger om jovial stemning og skinnende trofeer. Og hvilket ettermiddag det ble! Strålende sol og (nesten) shortsvær gav utvetydige signaler om smak av en ny forsommer i Vestfold.

Steinar, Morten, Preben og Dag-Atle var ivrigst på teestedet og fikk lede an i førsteballen, Trym, Øystein og Per Anders dannet baktroppen. Brødrene Odd Morten og John Thomas var som sedvanlig litt for sent ute til utslag, og besluttet i stedet å tørrtrene på driving rangen, noe som skulle vise seg særs vellykket ift konkurransedagen lørdag, dog ikke like sosialt.

Sandefjord golfklubb viste seg fra en langt vakrere og tørrere side enn ved åpningsrunden for to år siden, selv om sommervarmen uteble.

Spillet var heller på det jevne, som sedvanlig turte ingen å innlevere sine scorekort for verifisering etterpå. Men stemningen var det ingenting å si på. Etter 18 spilte hull gikk veien snarlig videre til Revebåsen, der John Thomas ønsket hjertelig velkommen til innkvartering av alle vårens deltakere.

På menyen stod kyllinggryte og betting, mens røverhistorier om laber oppladning stod i grell kontrast til egne forventninger om umåtelig god payback på konkurransedagen. Noen ivret mer enn andre om å hastebeslutte endring av TGAs nedfelte statutter om standard stableford poengberegning, ignorant til både konsensusbeslutning og varslingsfrist. Lavhandicapspillerne var engstelige for ytterligere skjevfordeling av tilleggsslag, og fryktet en ny langspurt fra mesteren (og nesten-grønt-kort-spilleren) fra samme bane i V13. Den noe ullne 75%-regelen om å tildele tilleggsslag etter kun 75% av eget handicap, virket en smule panisk, navlebeskuende subjektiv og lite flatterende.

Da natten langsomt senket seg over hytta i Sandefjord var det fortsatt langt fra konsensus i forsamlingen, noen viste vel heller mer oppgitt apati overfor diskusjonen enn visse andre med et økende engasjement i takt med alkoholkonsum. Så da de første valgte å vende nesen mot dynetrekk og putevar i håp om å kunne påvirke egen innsats i konkurransen, ble det spøkefullt ampert i spisesalen. Etter ytterligere noen timer tuslet de siste golferne mot sine tildelte sengeplasser, mens det utenfor drev mørke skyer inn fra vest.