Med rekkeviddeangst mot dansegalla

6 var påmeldt vårens svensketour: Steinar, Per Anders, Trond, Morten, Preben og Øystein, sistnevnte som turens reiseleder

Første stopp var imidlertid Soon GK på den norske siden av grensen, der 5 av de utvalgte fikk spille 9 hull, og én fikk ladet elbilen sin. Preben valgte å stå over runden. Endelig resultatliste foreligger ikke, men det går rykter om at Trond fikk det til å rulle sin vei. Også bilen hans fikk nok lading til å rulle hele veien til Stenungsund, dog med foten så lett på gasspedalen at han ble forbikjørt i oppoverbakkene av de fleste motoriserte kjøretøy med mer enn 35 hestekrefter.

Etter innlosjering på Stenungsbaden Yacht Club, fikk vi servert en tre-retters smakfull middag i en halvtom hotellrestaurant, med ditto håndplukket vin av reiselederen. Men allerede før vi hadde fått i oss siste skje av créme brûlleéen, var lokalet fylt av svett, øredøvende svensktoppmusikk fra det glade ensemblet Barbados, åpenbart til allmen jubel fra almuen, dog ikke like frenetisk ved vårt vindusbord.

Siden ingen i gruppen var verken klart uttalte eller svært utagerende dansebandentusiaster, havnet vi nok litt på sidelinjen av dansegulvet, heller utprøvende på 10:ar av ymse slag og med litt undrende blikk mot de dansegale på dansegulvet. Om vi ikke slet ut parketten denne kvelden, hjalp vi dog godt til med å trekke ned aldersgjennomsnittet på hotellet. Og det må da telle for noe.