En helt grei runde golf

Med svensktoppmusikken dundrende i korttidsminnet, var det tidlig på'an med frokost på hotellet før avreise til Orust golfklubb

Turen fra Stenungsund gikk unna på halvtimen. Teeoff fra 1030 med Trond, Øystein og Per Anders i førsteballen. Morten, Steinar og Preben gikk ut 10 minutter bak, sistnevnte i innleid og egenbetalt cart for anledningen, noe Steinar fant høyst beleilig.

Banen var vel helt grei, med fine, åpne fairways og en flott utsikt mot sjøen ved flere av hullene. Greenene var imidlertid humpete og ujevne, mens mye «unødig» vann i spill hindret toppscore hos flere.

Selv om himmelen var blå ved utslag, var luften både klar og skarp. Da det etter hvert skyet til og en sur vind blåste inn over det åpne landskapet, forvekslet vi aldri konkurransedagen med en vakker sommerdag. Alt i alt ble det likevel en fin golfdag på en helt ok bane.

Spillet var helt på det jevne, uten de store ovasjonene, ei heller bunnløs fortvilelse. Men litt frustrasjon er det jo alltids lov å unne seg.

Steinar hadde noen praktslag med driveren, uten å oppnå den helt store uttellingen. Selv om Øystein knepent tok longest drive, siktet Steinar hovedsakelig på vannhindre og øvrige medspillere i koma på neste utslagssted. Selv ikke en trippel FORE medførte annet enn en vag hodevridning fra førsteballens side, før Øystein kjente luftrykket fra Steinars ball som klasket i bakken en meter fra Øysteins lyse lugg.

Også PA hadde en susare som nesten traff flighten foran, men som høflig aksepterte hans ydmyke unnskyldning.

Trond traff ingen medspillere, men var den eneste som traff greenen på closest-to-pin.

Morten traff stort sett bare sin egen ball, selv om den var uvanlig gul og ble slått fra en svært lite mandig rosa peg (skjerpings).



Prebens sving var kanskje ikke 100% tunet etter vinterens operasjon, og mot slutten av runden var det lite som stemte. Da han på hull 17 presterte en 5-meters drive, og deretter en ny topping med fairwaywooden rett nedenfor gult utslag, kom det oppmuntrende fra medspiller Steinar: jaja, det ble jo ikke mer enn tre slag før dametee… Vel, rent bortsett fra at ballen fortsatt ikke var kommet lenger enn til blått utslag, og at dametee ennå lå 50 meter unna… For dette mottok Preben komiteens velfortjente hederspris, hurra.

Etter runden ble det sen lunsj i klubbhuset på Orust. Steinar og PA flesket til med rapsgris(!), mens øvrigheten gikk for de mer tradisjonelle hamburgertallerken og club sandwich. Og en stor stärk til alle ikke-sjåførene.

Plutselig var det noen som hastebesluttet at de likevel ikke var ferdig med golfdagen, og innså at det var god tid til å spille ytterligere 9 hull før banketten. Morten og Preben valgte høflig å avslå uten videre argumentering.

Trond som hadde rekkeviddeangst gav derfor Teslaøklene til Preben for å få elbilen raskest mulig i en stikkontakt nær hotellet, slik at den rakk å få nok strøm før hjemreisen søndag (joda, Preben tok utfordringen). Men da alle var vel tilbake på hotellet, ble det imidlertid en ny, høylytt diskusjon om forholdet mellom effekt, strøm og spenning, samt relasjonen mellom energi og en-, to- og trefaset strøm (utrolig hvilken kompetanse som besittes innad i gruppen etter tre øl). Dermed fikk Trond springe hotellet rundt for å finne den «beste» strømmen for maksimal (n)ytelse med minimalt tidsforbruk.