Tidenes lengste komitemøte

Det skal ikke stikkes under en golfbag at stemningen forut for premieutdelingen bar preg av amper stemning og meningers mot. Etter tidenes lengste poengberegning og interne stridigheter med ublu forsøk på ekstern påvirkning, skal komiteen ha honnør for å ha valgt å følge TGA's innarbeidede statutter til punkt og prikke, og utnevne en verdig vinner av vårens turnering tradisjonen tro

Diskusjonene startet allerede på ankomstdagen, da enkelte (uten å nevne navn) forfektet alternative beregningsformer for resultatlisten, der kun 75% av eget handicap skulle danne grunnlag for tildelte slag på runden. Dette vil normal gagne lavhandicapspillere som tidligere har spilt mye (og godt) og derfor oppnådd et handicap som det kan være vanskelig å opprettholde. Tilsvarende vil det legge en demper på spillere uten altfor stort grunnlag til egen nedskriving, og som derigjennom kan tenkes å oppnå en uforsvarlig høy poengsum på en ellers god dag. Onde tunger mente sågar dette var utslagsgivende i en tidligere turnering, der vinneren kunne notere seg for tidenes nedskrivning på nøyaktig samme dag som trofeet ble hevet over hodet.

Komiteen jobbet under konstant press fra opinionen om å fremskaffe alternative resultatlister, noe som medførte utidig merarbeid. Mens folket dusjet og pleiet støle kropper og Per Anders satt og testdrakk long islands, tok samtlige i et tak for å preparere en festmiddag med en halvkilo ku pr hode. I mellomtiden satt Steinar og Morten to timer i strekk for å revidere og dobbeltsjekke alle tallene til det ytterst kjedsommelige.

Da deltakerne endelig ble ropt inn til samling i stuen, var spenningen ved bristepunktet. Hvilket resultat ville komiteen falle ned på?

Seremonimestrene delte først ut prisen for longest drive til Trym, mens Steinar fikk utmerkelse i closest-to-pin delkonkurransen. Deretter ble resultatlisten lest nedenfra og opp, som seg hør og bør, og alle mottok sine deltakerpremier for vel gjennomført turnering. Ved hver opplesning ble det gjort spesielt oppmerksom på at resultatet var det samme uansett beregningsmåte.

Da vi kom til topp-tre, var det for første gang avvikende resultater. At Steinar kom på andreplass, var ufravikelig. Men første- og tredjeplass var avhengig av beregningsmåten ved hhv normal  handicapberegning eller ved bruk av 75%-regelen. Komiteen mente imidlertid at siden endringen ikke var vedtatt ved akklamasjon forut for turneringsstart, ville man følge standardmetoden. Og med de vise ordene ble John Thomas utropt som både etisk og moralsk vinner av TGA V15, til store ovasjoner fra den gemene hop!

TGA V15        Ut  Inn Tot
1 John Thomas  21  14  35
2 Steinar      12  21  33
3 Trym         15  16  31
4 Odd Morten   15  13  28
5 Øystein      10  18  28
6 Morten       10  17  27
7 Dag-Atle      7  17  24
8 Per Anders    6  16  22
9 Preben        7  11  17

Trym tok tredjeplassen med fatning, og mottok i stedet årets hederspris som plaster på såret. Og kanskje var det også et ørlite stikk i siden til oppvigleren som medførte unødig merarbeid for komiteen?

Som kuriosa ble det også informert om lagpoeng ift de ulike flightene, selvsagt helt utenfor all konkurranse. Her var det flighten med Per Anders, Morten og Steinar som oppnådde høyest total score. Avslutningsvis mottok John Thomas et innendørs golfsett i eksklusiv utførelse som honnør for det gode vertsskapet han var. Og dermed var det endelig klart for middag og bankett i Revebåsen 17, og etterfølgende kake vel tilbredt av Trym, muligens med noe bistand hjemmefra.

Søndagsrunden ble spilt med noe redusert oppmøte på Borre golfklubb like utenfor Horten. Det er rapportert om strålende solskinn, men for øvrig er ingen andre hendelser innmeldt til komiteen.

Men ute var det regn

Da folket våknet til liv med konkurransenerver i høyspenn, var det nok været som voldet de største bekymringene blant søvnige golfere med sterkt behov for oppkvikkende og varmende kaffe  

Mens åpningsrunden hadde vært fylt av sol og lutter glede, var det både vått og iskaldt på en blytung turneringsbane i Larvik. Sjelden har vi vel sett våtere golfere banne og sverte mens torv og gresstuster fløy lengre enn de aller fleste av golfballene, og enkelte spillere (mer enn andre) slet med å holde det gode humøret oppe.

De første ni hullene på Larvik golfklubb føyer seg trolig inn i rekken av noen av de våteste øyeblikkene i TGAs historie. Og de har vi jo hatt noen av, når vi ser tilbake på de foregående 28 turneringene.

Det ble tidlig klart at Morten neppe ville innfri forventninger om en ny vestfoldseier denne helgen. Mannen som ofte sees med en mobil i venstrehånden og et sjuerjern i høyre, hadde byttet ut jobbrelatert småprat med kvikklunsj og galgenhumor. Dette var definitivt ikke Mortens dag.

Men med trøstende og oppmuntrende ord fra med og motspillere, var stemningen slett ikke som trykkende som man kunne tro. John Thomas taklet nok vestfoldværet best der han bet tennene sammen og overså evt surmuling fra annet hold mens han storspilte de første ni hullene.

Ved runding kunne John Thomas notere seg for smått svimlende 21 poeng og en soleklar ledelse på resten av feltet. Spørsmålet var bare om han ville klare å holde avstanden helt inn, når regnet etterhvert stoppet opp og golfgleden atter fordelte seg mer jevnt blant samtlige spillere?

I diametralt motsatt ende av leaderboard'et hadde Dag-Atle, Per Anders og Preben en tung dag på jobben, med vesentlig større konsentrasjonsvansker og godt under ti-tallet på de offisielle scorekortene etter ni. Dette luktet slett ikke fugl.

Mens samtlige spillere på nær John Thomas og Odd Morten forbedret golfspillet i takt med solskinnet, skulle det bli fryktelig spennende forut for den endelige utregningen under banketten.

Åpningsrunde uten vertskapet

Sandefjord golfklubb viste seg fra en fantastisk side på første dag av vårens turnering. Men bak den smilende fasaden lurte både truende skyer og interne uoverensstemmelser

Det var ikke helt enkelt å finne frem til Sandefjord golfklubb, med kranglete GPS'er som hardnakket ønsket å sende uvitende golfere på raskeste vei gjennom fullstendig ufremkommelige skogsbilveier. Etter hvert dukket imidlertid flere og flere gamle travere opp på parkeringsplassen foran klubbhuset, overoptimistiske og begeistret for endelig å kjenne lukten av grønt gress, i forkant av en weekend med høye forventninger om jovial stemning og skinnende trofeer. Og hvilket ettermiddag det ble! Strålende sol og (nesten) shortsvær gav utvetydige signaler om smak av en ny forsommer i Vestfold.

Steinar, Morten, Preben og Dag-Atle var ivrigst på teestedet og fikk lede an i førsteballen, Trym, Øystein og Per Anders dannet baktroppen. Brødrene Odd Morten og John Thomas var som sedvanlig litt for sent ute til utslag, og besluttet i stedet å tørrtrene på driving rangen, noe som skulle vise seg særs vellykket ift konkurransedagen lørdag, dog ikke like sosialt.

Sandefjord golfklubb viste seg fra en langt vakrere og tørrere side enn ved åpningsrunden for to år siden, selv om sommervarmen uteble.

Spillet var heller på det jevne, som sedvanlig turte ingen å innlevere sine scorekort for verifisering etterpå. Men stemningen var det ingenting å si på. Etter 18 spilte hull gikk veien snarlig videre til Revebåsen, der John Thomas ønsket hjertelig velkommen til innkvartering av alle vårens deltakere.

På menyen stod kyllinggryte og betting, mens røverhistorier om laber oppladning stod i grell kontrast til egne forventninger om umåtelig god payback på konkurransedagen. Noen ivret mer enn andre om å hastebeslutte endring av TGAs nedfelte statutter om standard stableford poengberegning, ignorant til både konsensusbeslutning og varslingsfrist. Lavhandicapspillerne var engstelige for ytterligere skjevfordeling av tilleggsslag, og fryktet en ny langspurt fra mesteren (og nesten-grønt-kort-spilleren) fra samme bane i V13. Den noe ullne 75%-regelen om å tildele tilleggsslag etter kun 75% av eget handicap, virket en smule panisk, navlebeskuende subjektiv og lite flatterende.

Da natten langsomt senket seg over hytta i Sandefjord var det fortsatt langt fra konsensus i forsamlingen, noen viste vel heller mer oppgitt apati overfor diskusjonen enn visse andre med et økende engasjement i takt med alkoholkonsum. Så da de første valgte å vende nesen mot dynetrekk og putevar i håp om å kunne påvirke egen innsats i konkurransen, ble det spøkefullt ampert i spisesalen. Etter ytterligere noen timer tuslet de siste golferne mot sine tildelte sengeplasser, mens det utenfor drev mørke skyer inn fra vest.

Sandefjord ultimo mai

Avstemmingen er avsluttet, stemmesedlene er talt opp, det er kåret en vinnerweekend! Vårens vakreste eventyr vil bli avholdt den aller siste helgen i mai. Og basecamp blir som under V13, på hyttepalasset til John Thomas midt i Sandefjords skjærgård

Så er det endelig klart. Etter en nervepirrende avstemming blant samtlige av klubbens medlemmer, var det lenge close race mellom to av helgealternativene. På særs usedvanlig TGA-vis ble avgjørelsen fattet etter en ren demokratisk flertallsbeslutning, uten konsultasjoner i sene kveldstimer og dunkel belysning hos good old gammel nok.

Foruten preferanser fra vertsskapet selv, har Steinar, Øystein, Morten, Per Anders, Preben, Dag-Atle, Odd Morten og Hans Jørgen bekreftet sin interesse og tilgjengelighet. Komiteen har dermed sikret seg hele 9 påmeldinger to måneder før turneringsstart - høyst imponerende!

Trond kan risikere å gå glipp av en TGA for aller første gang i historien, da han antydningsvis heller prioriterer PGA på Pebble Beach fremfor lyssky virksomhet med sine ga(m)le golfvenner. Synd, men når regjerende mester avstår gir det jo åpenbart større vinnersjanser for andre!? Forhåpentligvis er det dog noen som klarer å reprioritere sine private gjøremål til alternativ helg, selv om de ikke fikk innvilget sitt førstevalg - det er jo fortsatt noen sjeler vi savner i startfeltet.

John Thomas vil også sende en spesialinvitasjon til Daniel og Stefan, for å høre om de har anledning til en ny gjesteopptreden i det gode selskap, hvilket ville vært hyggelig.

Her er det altså både hjerterom og husrom, vennligst ta direkte kontakt med reiselederen om du ønsker å delta i ønskereprisen av TGA V13 helgen 29-31 mai, velkommen!

Ønskereprise?

Hvem mimrer vel ikke fremdeles om panserhelgen i Sandefjord for to år tilbake, da John Thomas åpnet sitt andre hjem for mer eller mindre uflidde golfere og gav dem en drømmestart på golfsesongen? Hold på capsen, nå kan det faktisk skje igjen!

Mange har ymtet frempå om ikke John Thomas ville gjenta suksessen fra våren 2013. Nå har han tatt komiteen på ordet. Tre helgealternativer i mai oppleves mest aktuelle for vertsskapet, komiteen søker derfor en umiddelbar avklaring fra grasrota om hvilken helg som passer for folk flest. Vennligst besvar undersøkelsen på TGA's facebooksider snarest, evt gi en direkte tilbakemelding til reiselederen via mail.

 

En ganske annerledes turnering

TGA nummer 28 i rekken ble gjennomført som et simpelt endags arrangement på Hauger Golfklubb like utenfor Oslo, fjernt fra de storslåtte turneringene vi etter hvert er blitt så bortskjemte med. Her snakker vi altså om oppmøte, 18 spilte hull, premieutdeling og farvel. Må vi nå revurdere klubbens tradisjonsrike statutter?

Turneringen satte imidlertid en rekke nye verdensrekorder; herunder historiens minst planlagte golfturnering og tidenes low budget tour, totalt uten individuelle utgifter. I tillegg noterer vi oss for hurtigste og minst stilfulle premieseremoni, laveste konsum av alkoholenheter per deltaker, samt færrest ublu damehistorier gjennom alle tider. Om rekordfangsten også inkluderer TGA-historiens mest hardcore utpsyking og ditto konkurransestemning i en flight etter bare tre spilte hull, vel det får bli opp til andre å vurdere.

I strålende solskinn og indian summer møtte seks lystige golfere til klubbhuset i Nittedal for å avlegge ed og eder med et overoptimistisk håp om en statistisk enkel seier for heder og ære og et golftrofe til peishyllen. Mens de fleste gikk sporenstreks til drivingrangen for å verifisere at samtlige golfkøller fortsatt var fulladet, valgte Hans Jørgen å varme opp med kaffe og småkaker. Steinar konstaterte at jernslagene satt som de skulle (rett og langt), og da klokken nærmet seg 1240 var samtlige klar for litt seriøs golfing.

Ove hadde spilt Hauger for kun kort tid siden, og ledet an mot første utslagsmerke. Men med åpenbart dårlig retningssans, og under påskudd av at noen måtte ha endret rekkefølgen av hullene, måtte Ove gi opp. En marshall - som sikkert burde ha gått av med pensjon for opptil flere år siden - kunne informere om at banelayouten hadde vært aldeles uforandret de siste fem årene, minst. Men etter høflig retningsanvisning, noen gode og velmenende råd på veien, samt kontroll av både køller og tilstrekkelig antall golfballer i bagen, kunne våre menn endelig få påstarte runden.

Hans Jørgen, Per Anders og Ove tok føringen i første ball, helt uten å påberope seg retten til mulligan eller andre ulovligheter. Øystein, Trond og Steinar fulgte hakk i hæl, høstens vakreste eventyr var i gang!

Golfbanen på Hauger er både lang og kupert, og krever sin mann med utpreget golfkondis. Greener og fairways holdt storartet stand i høstsolen, mens roughen ubarmhjertig spiste golfballer til lunsj. Med forsamlingens veltrente kropper og klubbens generøse fordeling av tilleggsslag, var optimismen likevel milevis over hva man burde forvente. Da innsatsen på toppen av det hele til forveksling liknet TV-golf på de aller første hullene (her snakker vi om flere observerte par), var det åpenbart at tourens høydepunkt sannsynligvis allerede var nådd!

Da noen slang med leppa og antydet at enkelte medspillere hadde usedvanlig mange tildelte slag i forhold til et usedvanlig godt golfspill, oppstod det muligens visse krakeleringer i idyllen? Utpsykingen hadde startet, konkurransenerven var definitivt tent, herfra skulle det bare gå nedover. Baller begynte å fly i alle retninger, ofte fra bunker til bunker, og hittbollarna var bare unntaksvis å observere på selve fairwayen. Trond presterte å duffe en birdieputt, Hans Jørgen noterte seg for dagens høyeste og korteste utslag (ny rekord?), mens PA aldri fant hastigheten på greenene. Ove feiget ut ved å la driveren ligge i bagen gjennom hele runden, unntatt ved longest drive (noe som ikke hjalp stort), men var likevel den eneste som traff greenen ifm closest-to-pin.

Selv om det dukket opp et og annet golfslag i praktklassen, var det først mot slutten av runden at spenningen virkelig skulle nå sitt klimaks. Da PA senket birdieputten på hull 17, mens Ove gikk på en dobbel bogey, kjente nok regjerende mester duften av nytt napp trofeet.

Steinar hadde trolig allerede skrevet seg ut av tetsjiktet da han symptomatisk presterte å toppe samme ball tre ganger på rad på aller siste utslag. Det ble uansett neppe utslagsgivende for at seieren glapp. Heller ikke Øystein og Hans Jørgen spilte etter eget skjema, og gikk under radaren i forhold til den endelige tetstriden.

Mens Trond spilte jevnt og godt gjennom hele dagen, tok PA’s nerver overhånd i sluttspurten: Innspillet til hull 18 landet på green, men trillet i bunkeren. Ytterligere to slag var nødvendig for å komme tilbake til det kortklipte området, før ballen atter trillet ned i samme bunker. Null poeng på avslutningshullet ga «bare» en andreplass. Trond spilte på eget par og viste seg uovervinnelig på Hauger GK denne siste lørdagen i september. Med det kapret Trond sitt sjuende TGA-mesterskap, og er tidenes mestvinnende i turneringen. Intet annet enn imponerende!

TGA H14
1) Trond       36 champ
2) Per Anders  33
3) Ove         30 CTP
4) Øystein     25
5) Steinar     24
6) Hans Jørgen 20 heder

Premieseremonien ble hasteavholdt i klubbhuset umiddelbart etter runden, ledet med stødig hånd og myndig stemme av seremonimester Steinar. Mens noen unnet seg en velfortjent pilsnerøl i smug, var seremonien for øvrig totalt blottet for mørke blazere, tradisjonsrike long islands og smukke kvinner i lange kjoler og høye hæler. Den regjerende mesteren var nær ved å vinne hederstrofeet selv, for særskilt utmerkelse ved å «glemme» å anskaffe V14-plakett til hovedtrofeet i forkant av turneringen. I stedet gikk æresprisen denne gang til Hans Jørgen, for sitt bolde humør og inspirerende argumentasjonsrekke, tross siste poengplass. Ove vant closest-to-pin, mens ingen traff fairway ifm longest drive delkonkurransen. Gadgetprisen ble imidlertid delt mellom Hans Jørgen, som hadde full tracking av hele flightens slag og poeng på sin mobil, og Ove, som behørlig og kontinuerlig målte avstand til neste flaggplassering med medbragt lasermåler. Her bør trolig vedtektene etterprøves opp mot ny og moderne teknologi?

Deretter var arrangementet ved sin fulle ende, like raskt som det hadde startet, uten en overdådig middag, stilfull bankett eller annen utsvevende sosialisering i barer med overprisede longdrinks og fete sigarer. Enkelte forlot sågar medspillere og konkurrenter fra hull 19 uten så mye som en koz eller klemz.

Men selv om statuttene ble kastet på bingen i denne omgang, er det høyst prisverdig at høstturneringen allikevel ble gjennomført på anstendig vis før snø og mer vinterlig atmosfære nådde våre breddegrader. Det skal komiteen ha overmåtelig honnør for, og i særdeleshet Trond som instant reiseleder for anledningen. Likeså føles det riktig å rette en stor takk til Trym som rundhåndet delte ut gratis greenfeebilletter for samtlige deltakere, uten selv å ha mulighet til å delta. Så får vi heller ta lærdom av høstens opplevelser, og komme sterkere tilbake med et mer storslått arrangement ved neste korsvei, kanskje allerede til våren?

Høstens TGA til eksotiske Nittedal

Pirrende invitasjoner med hint av sommervarme og sydligere strøk til tross, kommiteen har besluttet å legge høstens viktigste evenement til vesentlig mer nærliggende golfområder

TGA H14 vil arrangeres på Hauger golfklubb allerede førstkommende helg, i god tid før kong vinter legger sin kjølige hånd over moderlandet.

Komiteen har brukt de siste ukene på å saumfare aktuelle helger for flertallet av forsamlingen, uten at noen helgealternativer har vist seg særlig foretrukne. Ei heller har det vært spesielt uproblematisk å finne et passende kompromiss av reisemål og reisetider, uten å måtte forsyne seg grådig av sårt oppsparte feriedager. Spennende reisemål som Nice/Cannes (revisited), Alicante/Malaga, Algarvekysten og Tyrkia har alle vært på blokken, men en enkel helgeturnering viser seg lite kostnadssvarende. I stedet for å utarbeide et semihalvveis opplegg for et pinlig mindretall av medlemsmassen, er det besluttet å utsette de eksotiske reiseplanene til et senere tidspunkt som passer for flere.

Komiteen har derfor landet det noe uortodokse valget å spille på en lokal bane. Hauger golfklubb ligger i Nittedal kommune, ikke langt fra Hellerudsletta. Det er en vakker og svært anerkjent golfbane, som har hostet flere store turneringer de senere årene, nå også vår.

TGA H14 vil gå av stabelen lørdag 27. september fra ca 12.30. Trym besitter 6 greenfeebilletter, blir vi flere får vi evt supplere med noen ekstra. Trond har (som så ofte før) tilbudt seg å være reiseleder, og vil derfor stå for booking av starttider. Vennligst ta umiddelbar kontakt med reiselederen for din påmelding. Avvent ytterligere informasjon om evt bankett og premieutdeling etter turneringen.