Snakker vi skandale?

Hva er det med den gemene hop og høstturneringer? Er det for kaldt? Og hvor er engasjementet? Er TGA i ferd med å smuldre hen, og erstattes av en redusert og nokså tilfeldig vennegjeng som møtes for å spille litt golf og myse på damer fra avstand?

Tja, ingenting i veien med det, sier du? For all del, det kan godt være en kjempegod idé! Men da kan vi vel like gjerne også legge vekk alle de innarbeidede tradisjonene og nedfelte statuttene? Hva skal vi egentlig med høstturneringer (som ingen gidder å delta på), trofeer (som ingen gidder å bringe med seg), slips (som enkelte ikke tør å bruke) eller long island iced tea (som opptil flere elsker å hate)?

Er vi kommet til en korsvei? Skal TGA fortsatt være en klubb med stolte tradisjoner, eller skal vi kutte ned på staffasje, jåleri og halvårige turneringer, og heller møtes når det høver seg og interessen er høy? Som redaktør er det likeledes plausibelt å reise spørsmålet om hensikten med å blæste og referere på blogg, facebook og twitter, om ingen lytter? Selv om redaktørens holdning nok lyser gjennom her, er det altså ingen som har konkludert. Men tør noen å ta debatten?

Denne høstturneringen var dessverre intet hederlig unntak ift tidligere høstturneringer; det viser seg vanskelig å fylle opp mer enn én flight. Enkelte har åpenbart ikke tilstrekkelig med dårlige klær, eller er redd for å fryse på stumpen. Andre er mer eksplisitt i sine prioriteringer, og velger bort TGA til fordel for aktiviteter som jakt eller familie, for ikke å snakke om kirurgiske inngrep eller ferieturer til fjerne himmelstrøk.

Åpningsrunden gikk derfor over 9 hull på Soon golfbklubb med kun fire deltakere til start: Steinar, Øystein, Per Anders og Trond. Hvem som vant vites ikke, for det finnes ingen offisielle resultater. Ingen av dem hadde heller husket å få med seg trofeene hjemmefra, og redaktøren (som planla å inkluderes i det gode selskap fra lørdag morgen) ble innstendig instruert om å «samle inn» etterladenskapene.

Hovedtrofeet befant seg hjemme hos regjerende mester, som rett ut ikke gadd å delta på et høstlig arrangement under nordiske forhold. I tillegg orket han ikke å bringe trofeet, fordi han var så sliten og heller ville sitte med beina høyt og drikke cognac.

I stedet måtte redaktøren kjøre ens ærend for å hente det hjemme i hans residence i Asker.

Samtidig sto hederstrofeet i privaten til en av de som allerede nærmet seg svenskegrensen. Selv om redaktøren også tilbød seg å plukke med det på veien sørover, var det ingen som kvalitetssikret at det ble funnet frem. Omvei, plunder og heft, og til absolutt ingen nytte. Trofeet lyste med sitt blotte fravær under lørdagens bankett, dét likner en skandale!

Derimot var engasjementet visstnok ditto større på dansegulvet på Strömstad SPA & Resort om fredagskvelden. Uklare bilder av purunge damer med dyp utringning og høye stiletthæler har florert på nettet, mens forklarende referater glimrer med sitt fravær. Det hviskes om drinkmiksing av 10:ar i et forrykende tempo til langt over normert leggetid. Resultatet ble uansett sviktende knebøy, lut holdning og flakkende blikk ved offisiell teeoff på Strömstad GK lørdag formiddag.