It wasn't me - I wasn't there

Etter en fuktig aften på Gleneagles, ankom vi hotellet i tre-tiden på natten. Mens enkelte raskt tok kvelden var noen av gutta blitt sultne igjen; disse valgte å tråle hotellet etter noe å putte i munnen. Skuf-felsen var stor da man innså at kjøkkendøren var låst. En smart sjel fant i stundens alvor ut at det kanskje fantes en nøkkel til kjøkkenet bak resepsjonen? Vel, kanskje ikke så veldig lurt. I samme øyeblikk som vedkommende forserte resepsjonsdisken gikk alarmen over he-le hotellet. Som forskremte 12-åringer forduftet samtlige nattevand-rere opp til hvert sitt hotellrom, hurtigere enn det tar å uttale one hamburger please etter et nachspiel. Og før det var gått 7 sekunder, var det fullstendig stille på Coll Earn House Hotel. Vel, om man ser bort fra alarmen som ulte over hele bygningen

Vår venn Jim, master of the castle, kom tuslende i slobrokken og banket lett heftig på døren til et tilfeldig rom. "Yes, we have all arrived safely, sir. Everything is ok. Good night, sir". Og Jim la seg

Historien kunne godt ha endt her. Men det gjorde den da slett ikke. Ved frokostbordet neste morgen konfronterte vår venn Jim - som hadde fått en ny rynke ved siden av det venstre øyet - hver og én da de ankom spisesalen. "Was it you?" spurte han, og pekte. Og alle som én blånektet; "Oh no, it wasn't me". "I wasn't there"

Etterhvert ble det jo litt pinlig. Jim fortalte så at han hadde hatt en mistanke om at noen kanskje hadde lett etter romnøkkelen sin. Og i samme øyeblikk som sistemann kommer inn i spisesalen, får vi kjapt hintet til ham på norsk: "du lette etter romnøkkelen din i går"

Kjapt ble hele situasjonen snudd på hodet, da vedkommende forsik-tig antydet at det kanskje(!), muligens(!) kunne ha vært han som hadde utløst alarmen, da han lette etter romnøkkelen sin. Men så viste det seg at han hadde den i lommen likevel. Og dermed kunne Jim si "ha, det var jo akkurat det jeg trodde!" og alle var egentlig såre fornøyd

Men vi fikk oss en god latter etterpå. For i bunn og grunn var det jo en god gammeldags guttestrek, en hit and run. Et ukjent antall alko-holenheter på Gleneagles skal vel ha en viss grad av skyld for at vi dessverre valgte å ikke stå skolerett med luen i hånden den kvelden