Innsjekk på et nytt slott

TGA er kjent for sine fornemme vaner, å bo på et slott føles helt ordinært. Clontarf Castle bar imidlertid preg av å være en svært så stilfull variant av slottskonseptet, beliggende litt utenfor sentrum av Dublin. Her var det god takhøyde, og meget overdådig dekorert med museumseffekter fra en svunnen tid

Det opplevdes derfor som et påfallende klasseskille mellom de svette, våte og skitne golferne som ankom med sitt pikk-og-pakk, og de mer veletablerte gjestene antrukket i mørke dresser og side aftenkjoler. Hotellet ble også benyttet som et velrenommert etablissement for større selskapsarrangementer, og denne helgen var det åpenbart en uhorvelig mengde bryllupsgjester som vitterlig skulle blidgjøres.

Romfordelingen var allerede foretatt av reiselederen før ankomst, for å forhindre unødig bråk og spetakkel i innsjekkingskøen. Morten og John Thomas ble tildelt et tomannsrom på deling, det samme fikk Øystein og Per Anders. Det siste tomannsrommet ble jevnt fordelt etter beste evne mellom Preben, Trond og Trym, og det funket utmerket.

Etter en halvtime på ryggen etterfulgt av en god dusj, kunne gutta tre inn i sine ikke lenger fullt så nystrøkne skjorter, og tusle ned til stedets lokale pub for en velfortjent aftergolf øl. Endelig!

Puben var en del av hotellet, og de verdensvante golferne skrev gjerne Guinness'en direkte på rommet. Humøret var på topp, selv om betjeningen ante ugler i mosen da kredittverdigheten ble undersøkt. Ingen hadde lagt igjen opplysninger fra mastercard'et i resepsjonen. Og da man deretter, tilsynelatende eller påtatt, hadde glemt hvilke rom man bodde på, var det ikke fullt så god stemning på innsiden av bardisken. På utsiden av disken var den imidlertid hysterisk!

Litt lystigere til sinns og med et par alkoholenheter innabords, beveget gutta seg en etasje opp til en av hotellets restauranter, for et etterlengtet gourmetmåltid. Øystein fikk som vanlig ansvaret for at en anstendig, men ikke altfor overpriset vin havnet i glassene, mens øvrigheten finstuderte spisekartet. Vår slovakiske servitrise var både serviceminded og blid, og kunne bistå i oversettelse av "kalv" og de fleste andre utenlandske ord og uttrykk. Etter en totalt overflødig argumentasjon og diskusjon omkring omgåelse av restaurantens forhåndsdefinerte treretters menyer, endte de fleste likevel opp med pork belly til forrett og (lite overraskende) steak til hoderett.

Rettene var lekkert og innbydende anrettet, og forventningene var satt. Men biffen var en stor skuffelse og svært langt under pari; enkelte har opplevd mer velsmakende golfsåler. Uansett, maver ble mettet og humøret var upåklagelig. Vi var jo tross alt på jubleumstur!

Det ble bare en snartur tilbake i puben etter middag, for irsk whiskey og mer mørkt øl. Og selvsagt betting! Trym og Morten var som sedvanlig overbevist om sin egen fortreffelighet, mens andre noe beskjeden valgte å helgardere utfallet. En time over midnatt var det imidlertid leggetid for gutta som hadde vært på beina store deler av dagen. Lørdag ville nok alvoret komme til å prege golfleieren.