Mens PA måtte sitte igjen på jobben, forlot fem distingverte
herremenn den norske hovedstaden relativt tidlig på fredagen, og plottet inn
GPS-koordinatene til Mjölkeröd golfklubb
Gjensynsgleden ved ankomst var stor, og ingen viste påfallende tegn til å følge verken etablert golfetikette eller å føre sine egne scorekort.
Akkurat som i Madrid, ble det overmodig besluttet at samtlige fem skulle slå ut samtidig. Det syntes imidlertid et par karer i flighten bak var en usedvanlig dårlig idé, og dermed dro Morten, Steinar og Øystein ifra, mens Trond og Trym dannet baktroppen i neste gruppe. Resultatet ble selvsagt at dermed måtte de to karene bakenfor vente enda lengre, og stemningen på åpningsdagen var ettertrykkelig satt.
At Morten i tillegg valgte å slå lens like ved teestedet på hull en, frontalvendt
mot klubbhuset, må vel også føres på skammens konto for stemningsøkende aktiviteter i et ikke altfor gjennomtenkt og besluttsomt øyeblikk fra den glade golfer.
Etter den tilsynelatende poengløse runden (neida, ingen scorekort ble innlevert for nitidig verifisering), gikk ferden videre mot turens endelige bestemmelsessted.
Torreby slott er et svært så staselig etablissement, og våre seks utvalgte TGA’ere var faktisk de eneste gjestene denne kvelden.
Gjensynsgleden ved ankomst var stor, og ingen viste påfallende tegn til å følge verken etablert golfetikette eller å føre sine egne scorekort.
Akkurat som i Madrid, ble det overmodig besluttet at samtlige fem skulle slå ut samtidig. Det syntes imidlertid et par karer i flighten bak var en usedvanlig dårlig idé, og dermed dro Morten, Steinar og Øystein ifra, mens Trond og Trym dannet baktroppen i neste gruppe. Resultatet ble selvsagt at dermed måtte de to karene bakenfor vente enda lengre, og stemningen på åpningsdagen var ettertrykkelig satt.
Etter den tilsynelatende poengløse runden (neida, ingen scorekort ble innlevert for nitidig verifisering), gikk ferden videre mot turens endelige bestemmelsessted.
Torreby slott er et svært så staselig etablissement, og våre seks utvalgte TGA’ere var faktisk de eneste gjestene denne kvelden.
Da kjøkkenet
truet med å stenge dørene allerede klokken halv åtte, passet Per Anders - som hadde ankommet noe tidligere på kvelden - på å sette foten ettertrykkelig i kjøkkendøren for å sørge for å holde den på
gløtt inntil resten av det sultne følget innfant seg på stedet.
Det var virkelig en varm og deilig sommerkveld. I rask rekkefølge ble både øl, vin og ditto fast føde anbragt på terrassen utenfor slottet. Malin - den lokale krögaren - stod selv for
serveringen. Gjentakende oppfordringer om å joine gutta til
tross, lot hun seg ikke friste til å jobbe overtid utover det aller mest
nødvendige denne kvelden. I stedet valgte hun noe overraskende og helt plutselig å forlate stedet. Dermed
hadde våre seks helter absolutt hele slottet for seg selv, dog med en anstendig mengde
drikkevarer for en lang aften bunkret opp foran seg.
Stemningen steg i takt med alkoholkonsumet, og mer eller
mindre vel gjennomtenkte ideer til forbedringer i statuttene, var som sedvanlig
en gjenganger i diskusjonene. Stevie Wonder Vikingstad var i usedvanlig godt
lynne, og kjørte en lengre monolog og utredning rundt det udødelige temaet om hvordan man burde kommersialisere
bloggen til å finansiere TGA-reiser, utstyr mv. (hvilken latterlig konklusjon,
red.anm.). Etter ytterligere centilitre med konsum, var den noen som kom til å
filosofere over en av de glemte statuttene; å spille med promille. Som en
av de få ideene som faktisk kunne settes ut i live, tok gutta køllene fatt, og
spilte hull-1 ut og hull-18 inn. Til tross for en rekke ureglementerte duffer og divot's, ble det i
det minste et par gode bilblinkskudd til instagram-kontoen.
Kvelden ebbet ut og det ble smått om senn leggetid. Men det var ennå ikke helt slutt på dramatikken. Lørdagen startet nemlig uhyrlig tidlig; allerede i 3-4-tiden på natten ljomet alarmen utover det ganske slott. Mens enkelte sov som barn gjennom spetakkelet, var det andre igjen som naturlig nok bråvåknet av levenet. Trym tuslet noe ør ned fra sitt værelse i andre etasje, og fikk et øyeblikks glimt av en motorsyklist som forsvant bortetter veien i en forrykende fart, mens knust glass fra en glassdør lå lettere strødd utover store deler av restaurantgulvet. Snart dukket en sikkerhetsvakt opp på stedet, som kunne fortelle at det slett ikke var første gang (ei heller samme uke) at det var innbruddsforsøk på slottet in the middle of nowhere.
Kvelden ebbet ut og det ble smått om senn leggetid. Men det var ennå ikke helt slutt på dramatikken. Lørdagen startet nemlig uhyrlig tidlig; allerede i 3-4-tiden på natten ljomet alarmen utover det ganske slott. Mens enkelte sov som barn gjennom spetakkelet, var det andre igjen som naturlig nok bråvåknet av levenet. Trym tuslet noe ør ned fra sitt værelse i andre etasje, og fikk et øyeblikks glimt av en motorsyklist som forsvant bortetter veien i en forrykende fart, mens knust glass fra en glassdør lå lettere strødd utover store deler av restaurantgulvet. Snart dukket en sikkerhetsvakt opp på stedet, som kunne fortelle at det slett ikke var første gang (ei heller samme uke) at det var innbruddsforsøk på slottet in the middle of nowhere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar