Gatelangs etter perfekt tapas

Reiseleder Trond la hele sin prestisje i å perfeksjonere høstens turopplegg. Språkforvirring kunne snudd en teoretisk suksess til en praktisk fiasko, men så ordner det seg alltid likevel

Etter en kort arbeidsdag var det fulltallig oppmøte på Moss lufthavn Rygge, i god tid for en reiseøl i avgangshallen før takeoff. Skjønt, noen skal selvsagt alltid gå sine egne veier, og Trym gikk derfor i stedet for en reisevin. Oppstandelsen var imidlertid stor, da det ble kjent at ingen hadde medbragt TGA-trofeet i håndbagasjen. Etter en hektisk SMS-utveksling for å fordele ansvar og skyld, måtte startfeltet forflytte seg mot gaten før den stengte, i skremmende forvissning om at lørdagens premieseremoni kom til å bli en svært så pinlig affære.

Drøye tre timer senere, etter en høyst forventet, men ikke desto mindre ukomfortabel RyanAir flytur i klamme plastseter med en fremoverlent helning og benplass tilpasset en gjennomsnittlig småvokst sjuåring, kunne de utvalgte fem endelig strekke ut beina på spansk jord.

Las Letras var et meget sentralt beliggende og flott hotell, for en høyst akseptabel pris. Trym valgte nok en gang å gå sine egne veier, og oppgraderte seg selv til et enkeltrom. Servicen fra resepsjons-Andreas var aldeles upåklagelig. Han hadde både satt opp og skrevet ut TGA's program for hele helgen, med utvalgte restauranter, bykart og bilder av golfbanen. Akkurat så serviceminded som bare en homofil kan være!

Reiselederen hadde allerede ringt hotellet 4-5 ganger i løpet av uken, for å forvisse seg om gode restauranttips ved sen ankomst. I think I know what you are looking for, tapas with lively crowd etc, so not the restaurant we talked about, rather this... med vedlagte kart og enda flere bilder. Forsamlingen var åpenbart full av imponasje, og tuslet sultne og overoptimistiske ut i Madridnatten. Etter 10-12 minutters gange dukket det opp et slags døvt tapasmarked a la Vulkan, uten verken babes med høye hæler eller spesielt soleklar partyfaktor. Nedturen var relativt umiddelbar blant den gemene hop!

Alle som har erfaring fra gruppereiser uten tydelig respekterte reiseledere, og med et reisefølge bestående av over snittet oppegående mennesker med meningers mot, vet åpenbart at måloppnåelse ved konsensusbeslutning sjelden er en ren formalitet. Ubesluttsom gatevandring med høylydte diskusjoner fulgte; skal vi prøve denne, hva med denne, kanskje vi skal gå litt i denne retningen... inntil Steinar etter sigende ble mannevond i mangel på fast føde, og forsøkte å kuppe hele middagsopplegget. I en liten pub med grell belysning fra lysstoffrør i taket, fikk Steinar dyttet i seg tilstrekkelig med spansk skinke mens øvrigheten smakte på det lokale ølet, og vandringen kunne fortsette. Etter ytterligere noen kvartaler resignerte et relativt mellomfornøyd felt inn på en slags tapaskjede, til noe som definitivt kunne minne om fingermat på tallerkenen.

Med tilstrekkelig temperatur til utendørs bespisning, snudde stemningen raskt fra laber pessimisme til sprudlende fnising, og glede over at gutta igjen var på golftur til varmere strøk!

Noen vannhull senere var det snart på tide å starte meditering omkring morgendagens turnering.