Praten gikk lett og ledig blant gamle kjenninger og et par nye bekjentskaper. Mens solen gikk ned og stemningen antok nye høyder, tok vertsskapet rollen på alvor. Sammen med hjelpende hender disket JT opp en heit gryterett (forhåndspreparert av hans hustru) med ditto tilbehør. Og selvsagt med rødvin, dog egentlig ment for lørdagens seanse. "Intet problem", mente husverten. Han skulle høre med sin hustru om ikke hun kunne få tak i noen flere flasker til dagen etter!
Maten smakte utmerket, og samtalen dreide seg etter hvert inn mot den seneres tids oppslag i media fra Vågå, deretter mot temaet arbeidsbelastning i heimen (usikkert hvordan). Og i hvilkens interesse var det å foreslå behov for en ung aupair, når egne unger faktisk ikke var så veldig unge lenger? "Nei, jeg har en kone som fungerer som kone" kom det kjapt fra et klokt hode, som vakte allmen munterhet i forsamlingen. "Men det har vel du også?", ble en annen konfrontert. Svaret kom muligens enda raskere og forekom antakeligvis ikke 100% gjennomtenkt og reflektert, "Nei, jeg vil ikke si det...". Latteren var unison! For å holde kameratskap inntakt og evt hustruelige konsekvenser uberørt, lar vi opphavsmenn av meninger forbli anonyme i denne omgang (dog ikke presedens).
Selv om sommeren definintivt var i anmarsj, var det ingen lun augustkveld i Sandefjord.
En time over midnatt hadde de fleste inntatt horisontalen for å meditere seg frem til seier i vårens offisielle TGA-turnering, som kun var noen timer unna.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar