Mine til slett spill

Vårens TGA 2008 åpnet med prolog på Dynekilens golfklubb fre-dag 23. mai. Dette ble en vennskapelig runde, der spillet bar ty-delig preg av at det ennå er relativt tidlig på sesongen. Samt det faktum at runden over hodet ikke var tellende i sammendraget

Det ble bare en halv arbeidsdag for TGA'erne denne fredagen, allere-de ved lunsjtider bar det av sted mot Strömstad. Trond plukket med seg herrene Varre og Bugge, PA besørget transport for Øystein mens førstereis Roar valgte å kjøre solo. John Thomas ankom litt senere i sin boble cabriolet direkte med ferge fra Sandefjord, mens Steinar først skulle fremvise sitt blide åsyn på konkurransedagen lørdag

Etter alle høflighetshilsingene og en enkel lunsj på terrassen utenfor klubbhuset i Dynekilen, kunne årets TGA-sesong inn-ledes med første utslag rundt klokken 15. Trym, Øystein og Trond dro av gårde i den første ballen, men Trond gjorde rask helomvending. Etter litt for dårlig planlegging av den halve arbeids-dagen, måtte han i stedet prioritere et telefonmøte(!) mens de andre spilte de første 9 hullene. Det var trolig en strek i regningen

Per Anders, Roar og Hans Jørgen gikk i den andre ballen, men ingen av flightene fremviste storspill på denne første runden. Etter noen styringspils ved runding, gikk det riktignok noget bedre. Slagene ble litt rettere og gikk litt lenger. Hadde presset blitt for stort?

På hull 10 hadde Trond avsluttet sin telefonkonferanse, og kunne igjen fokusere på viktigere ting i livet. John Thomas hadde endelig passert grensekontrollen ved fergeleiet, og kunne inkluderes i feltet

Greenene på Dynekilen var under pari, og resten av banen holdt vel heller ikke helt den standarden vi forventer oss. Dette skal imidler-tid ikke fraskrive noen ansvar for egne handlinger. Når man blir nødt til å trekke frem en nesten-eagle-mulighet som det mest oppsikts-vekkende på runden, sier vel det det meste om årets deltakerfelt. På hull 13 (par-5, 422 meter) hadde Øystein to utmerkede slag, og landet godt inne på green. Etter en drøy langputt og ytterligere et par mindre vellykkede kortputter, ble det som kunne ha vært rund-ens høydepunkt, kun til en flau parantes i margen på scorekortet

TGA'ere har til alle tider slått baller på en sådan måte at neste slag må påbegynnes bakenfor opprinnelig utslagssted. Det er normalt ikke interessant. Men etter en nydelig sving blir John Thomas stå-ende å speide etter ballen. Siden han åpenbart ikke har besøkt sin optiker på en stund, klarer han ikke å se ballen og varsler Trond og Øystein - som sløvt tusler lenger frem på fairway. De dukker raskt ned i knehøyde, og forsøker forgjeves få øye på det flyvende objek-tet. Kanskje gikk den ikke bare langt, men også svært høyt? Alle speider etter den perfekte ballbanen, inntil JT plutselig ser ned og utbryter, ooops, den er visst her.... 10 cm bak utgangspunktet

Ingen skrev seg ned etter runden, men Per Anders noterte seg for 33 poeng på scorekortet og vant med det prologen. Den første milepælen var overstått!

Nå gjaldt det bare å sjekke inn på hotellet, innta en bedre middag for deretter å slappe av i baren med et par folköl før morgendagens hendelser skulle sette spor. Vel, det var planen

Den noe sent ankomne John Thomas søkte veibeskrivelse for retur fra golfbanen til hotellet, og fikk kyndig anvisning fra medkonkur-rent Trym. Men da hans boble nærmet seg norskegrensen, skjønte han litt for sent at dagens første prank var på hans bekostning. Dette ble imidlertid neppe den siste skøyerstreken i løpet av kvelden