Søndag er søndag

Søndag morgen kom brått, skjønt ikke like tidlig som dagen før. Ved utsjekk fra hotellet rundt 10-tiden, kunne en smått fortvilet Trym konstatere at bilnøklene hans var forsvunnet. Lettere forfjamset virret Varre rundt mellom hotellresepsjon og parkeringshus, og for-søkte å tenke ut lure tanker om hvordan man kunne bryte opp en bil-lås. En simpel forespørsel fra en forbipasserende medkonkurrent om han hadde sjekket i baggen, medførte imidlertid at nøklene raskt ble gjenfunnet på det kanskje mest åpenbare stedet av dem alle, nemlig i ytterlommen på golfbaggen. Vi var endelig klar for avreise

Reiselederen hadde ikke klart å oppdrive starttider tidligere enn klokken halv to denne ettermiddagen, og gruppen valgte derfor å kjøre uanmeldt til Hammarö golfklubb. Klok av skade, la Trym seg på hjul etter GPS’en denne morgenen, og Hammarö ble funnet etter raskeste-vei-prinsippet. Dette var imidlertid en bomtur. Hammarö var stengt for offentligheten grunnet konkurranse. Etter noen tele-fonsamtaler ble vi imidlertid ønsket velkommen på Billerud golfklubb i stedet, ca 4 mil nærmere riksgrensen


Det duskregnet da vi ankom Bil-lerud. Men regnet avtok og utov-er i runden fikk vi til og med se solen for første gang i helgen. Trym, Trond og Øystein gikk i dagens første ball, Per Anders, Terje og Preben i den neste. Om spillet kan man si mye, men at det var en søndagsrunde var hevet over enhver tvil

Resultatlisten gav en snittscore rundt 20-tallet på de fleste av deltakerne, hvilket neppe egner seg for videre publisering

Vanligvis oppsummeres helgens evenement i banens klubbhus umiddelbart søndagsrunden. Men Billerud innbød slett ikke til den slags; vi kjørte hjem!

Gruppen ble gjenforent i Töcksfors, hvor vi stoppet for en feit burgermiddag. Etter harry-handel i det lokale Olav Thon-senteret, gikk ferden videre over kjølen og inn i solnedgangen i vest. Det fjortende TGA-arrangementet i en uavbrutt rekke var nå historie

Disco night

Etter premieutdelingen gikk ferden til restauranten Tiffany, der vi hadde reservert bord klokken halv ni. Etter en dry martini som fore-drink, fikk vi servert et treretters herremåltid for slitne golfgubber

Øystein påtok seg rollen som vinsmaker, men vår søte servi-trise Carina tok bladet fra mun-nen og anbefalte en nubbe (den lokale akkeviten) til å akkom-pagnere forretten. Dette førte selvsagt stemningen rett i taket, slik at både eget selskap og øvrige gjester ble godt underholdt under resten av middagsseansen

Deretter bar det ut i Karlstadnatten, men i motsetning til fredags-kvelden hadde vi ingen intensjoner om å legge oss under dynen før midnatt. På anbefalinger dro vi til diskoteket Blue Moon like utenfor sentrum. Dette var et formidabelt anlegg som sikkert kunne huset tusen gjester – uten at det var tusen gjester til stede ved ankomst

Trym valgte egenhendig å påta seg rollen long-island-pusher (igjen), og stadig dukket det opp nye 10:ar ved bordet. Noe tyder på at dette kan ha vært medvirkende årsak til at flere av gutta tok motet til seg og svingte seg på dansegulvet
til fengende rytmer, mens de myste med smått fuktige øyne på det stadig større utvalget av yndige smårips innenfor et sta-dig snevrere synsfelt. Langt ut i de små timer var høstens TGA behørlig feiret, og møre golfben kunne navigeres til hotellet

Kongen av Karlstad

Banketten ble avholdt i sømmelige former i hotellets bar, selvsagt akkompagnert av et sett long islands. I motsetning til fredagens mis-
erable fremvisning av sprit-og-cola-drinker, ble dagens long islands blandet etter en langt mer korrekt oppskrift – selv-sagt fremskaffet på nettet av reisevante TGA’ere med 3G mobiltelefon. Lettelsen var stor, disse drinkene smakte tilnærmet smaksriktig. Herlig!

Banketten manglet dog etpar ikke helt uvesentlige elementer – både vandretrofeet og hedersprisen stod igjen i Bærum! Premieutdelingen ble gjennomført ihht statuttene, selv om seremonien ble symbolsk

Til tross for ubehagelige justeringer i etablerte tradisjoner ble resultatlisten høytidelig opplest av kveldens seremo-nimester, Preben. De nederste plasser-ingene var allerede kjent for de tilste-deværende. Førstereis Terje havnet nederst på resultatlisten i sin TGA-debut, men bare knepent bak Preben. Per Anders hadde ganske riktig mistet sin overlegne ledelse ved runding, og havnet relativt likt med Trym etter 36 hull. Bare ett fattig poeng skilte Øystein og Trond øverst på leader-boarden. Trond avgjorde til sin fordel på de aller siste hullene, og er så langt ubeseiret på denne banen. Trond er Kongen av Karlstad!

Resultater TGA H07 Karlstad

1 Trond........28 - 36 - 64
2 Øystein......32 - 31 - 63
3 Trym.........29 - 30 - 59
4 Per Anders...37 - 21 - 58
5 Preben.......19 - na - 19
6 Terje........18 - na - 18



Per Anders vant closest-to-pin, til tross for at Trym ønsket å bestride resultatet. Longest drive var det faktisk ingen som fikk med seg i regnværet. Alle fikk hver sin deltakerpremie, før komiteen stod for høytide-lig markering av TGAs hederspris. Per Anders' overlegne ledelse etter halvgått løp, og deretter hans fatale skrell på siste runde, ble behørlig markert med komiteens utmerkelse for særs hederlig innsats. Vi gratulerer begge prisvinnerne uhemmet. HIPP-HIPP!!

Hvilken skandale!

Da høstens deltakere møttes i Årjäng på fredagskvelden, på vei mot Karlstad, ble det plutselig klart at ingen av trofeene var medbragt på turen. Joda, det var godt kjent at regjerende mester Halvor ikke hadde tenkt å tenkt å beære oss med sitt nærvær under høstens arrange-ment. Likevel hadde heller ingen blitt bedt om å frakte vandretrofeet videre til sesongavslutningen. Når også Steinar i ellevte time noe overraskende fant ut at han var blitt veldig gravid med tvillinger, var heller ikke hans trofé pakket i noens koffert. Er det mulig? Hvilken skandale! Kanskje den aller største skandalen i TGAs 6 år lange historie?

Vi hadde ikke tenkt å gi opp av den grunn, her skulle vi forsøke å redde noe av deres ære tilbake. Hektisk telefonisk aktivitet med innehaverne gjorde imidlertid forsamlingen lettere bekymret; Halvor hadde reist på jakt med dårlige venner og var allerede langt inne i de mørke skoger. Trofeet stod dog hjemme hos han selv, uten videre tilsyn. En aupair skulle riktignok forefinnes innenfor rekke-vidde, og det ble raskt antydet en mulighet for at Steinar kunne besørge transport av begge trofeene med tog fra Oslo til Karlstad lørdag formiddag. Rutetider ble sjekket opp, og en lettet forvent-ning om å ha reddet situasjonen gjorde stemningen en smule lysere

Dette viste seg dessverre å være totalt ubegrunnet. Lørdag formid-dag mottok komiteen etpar vage tekstmeldinger fra begge de to troféinnehaverne hvor de antydet at de ikke hadde klart(?) å sende trofeene av gårde med toget samme morgen. Klarte ikke...?

Kjære kjernemedlemmer. Kanskje kan det være på sin plass å repe-tere et utdrag fra de uskrevne statuttene, dersom noen, i vanvare, måtte ha glemt noe av det mest åpenbare?

§26.2.d Seierherren regnes som regjerende mester helt frem til neste turnering, normalt et halvt år senere
§26.2.e Seierherren overtar vandretrofeet under banketten etter ferdigspilt turneringsdag(er), og må deretter bringe med seg trofeet hjem egenhendig, på en trygg måte, uten at trofeet påføres skader av noe slag
§26.2.f Umiddelbart etter hjemkomst, forplikter seierherren å sørge for at trofeet blir påført et passende oblat, tilsvarende tidligere oblater. Oblatet skal graveres med navn på vinner, turneringsbane og turneringstidspunkt (eks H01)
§26.2.g Seierherren forplikter å plassere trofeet på et egnet sted i stuen, gjerne på peishyllen, der det skal pryde/prege hjemmet frem til neste turnering
§26.2.h Ved påfølgende turnering skal trofeet igjen gjøres tilgjengelig for en ny seierherre. Regjerende mester plikter å bringe trofeet med seg (eller sørge for at trofeet blir med) videre til neste turnering, for å kunne vises frem og overrekkes i forbindelse med premieutdelingen under banketten
§31.3.b De samme regler gjelder for vandretrofé for hederlig innsats i nedre del av resultatlisten, som for hovedtrofeet (se §26.2, ledd e, g og h)

TGA H07 (Karlstad)

Hotellfrokosten ble inntatt grytidlig denne turneringsdagen. Før klok-ken kvart på åtte var samtlige 3 biler på vei mot Karlstad golfklubb. Trym valgte dog å stole mer på sin kvinnelig intuisjon enn på andres GPS. I samme øyeblikk som øvrigheten svingte inn på golfbanen litt over åtte, var Trym og Trond på god vei tilbake mot Oslo. Misforstå-elsen ble dog raskt oppklart, og et kvarter senere var alle samlet

Under oppvarmingen på rangen merket vi at det var en hustrig høstmorgen med regn i luften. Baller og torv ble slått om hver-andre, og spenningen var som sedvanlig høy og smånervøs


Terje, Per Anders og Øystein fikk den tvilsomme æren av å starte kalaset, mens Trym, Trond og Preben kom halsende i ballen bak

Karlstad golfklubb har tre sløyfer á 9 hull, hhv rød, blå og gul sløyfe. Dagens første utspill gikk på rød sløyfe, og værgudene var relativt snille den første delen av dagen. Når sant skal sies var forholdene egentlig over all forventning. Fairwayene var usedvanlig grønne og myke og ser man bort fra løvet som hadde blåst ned fra trærne, var også greenene i eksemplarisk stand. Dette var faktisk Karlstad golfklubb akkurat slik vi husket den – en nydelig golfbane!

Etter de første 9 hullene på rød sløyfe, fortsatte vi på den blå. Hull 10 (blått andre hull) var et høydepunkt. Fra en elevert tee, måtte vi slå drøye 150 meter over et vann for å komme direkte inn på greenen. Hele fem av rundens 6 spillere klarte dette (sistemann la seg safe til høyre for greenen og fikk par). Til tross for en halvannen-metersputt for birdie, klarte likevel Trym det mesterstykket å fire-putte – til sikker dobbel bogey. Her lå konkurransenervene utenpå


Ved runding kom noen dråper.. På 11.utslag regnet det litt. På hull 12 regnet det absolutt ikke bare litt, nå bøttet det ned! De siste 5 greenene ble forvandlet til vanhull, putting ble parodi, uforutsigbart og tilfeldig. De innbitte konkurrentene ble med ett forvandlet til.. innbitte og søkkvåte konkurrenter

Etter 18 spilte hull, var det en ren nytelse å ta av seg de våte klærne og innta en varm lunsj i klubbhuset; kylling, pasta og blå Pripps. Ut-regninger indikerte at Per Anders var sterkt i siget med hele 37 poeng på scorekortet. Øystein var ikke langt etter. I nedre halvdel lå både Terje og Preben et godt stykke bak lederballen, og sistnevnte to foretok en hastebeslutning om å avslutte turneringsdagen for deres del. De resterende trosset imidlertid værgudene og tok fatt på nye 18 hull, denne gangen i rød og gul sløyfe. Været viste ingen bed-ring ved ny teeoff, men etter hvert lettet det heldigvis noe. Etter 36 hull var været faktisk nærmest helt ok. Turneringen var i boks

Hvordan hadde det så gått? Hemmelighetskremmeriene var på topp. Noen antydet at Per Anders hadde gått på en sprekk. Øystein og Trond skrudde opp sine forventinger tilsvarende, men antydet begge at den andre hadde seieren i lommen. Spenningen ble opprettholdt helt frem til den endelige avsløringen under banketten samme kveld

Mens de fire mest innbitte gikk dagens siste 18 hull, foretok Terje og Preben en rekognose-ringsrunde i Karlstad by for å finne relevant spisested for kvelden. Valget falt på sjarmer-ende Tiffany, med bare noen få bord og en allsidig á la carte meny i det høyere prisleiet

Reisen mot øst

En dårlig dag på golfbanen er alltid bedre enn en god dag på jobben. Mens de fleste slet med å rive seg løs fra sine res-pektive arbeidsplasser, nøt Øystein og Per Anders en runde golf i ettermiddagssolen på Grini. Likevel, innen klokken hadde slått 18 var samtlige deltakere på vei østover. Trond kjørte med Trym, mens TGA-rookie Terje satt på med Preben. I Årjäng møttes de to bilene for en særs enkel middag i den lokale pizzarestauranten, før den avslutten-de etappen mot Karlstad. Under måltidet slo det plutselig ned som en bombe… Hvem har med seg trofeet? Les alt om skandalen HER!!

Velger å si minst mulig om pizza-opplevelsen i Årjäng, men i 22-tiden var samtlige deltakere innlosjert på Plaza hotell i Karlstad. Endelig kunne touren starte på riktig, med en velkomstdrink i hotel-lets bar. Bare etter noen få øl samt utveksling av sladder siden forrige turnering på Onsøy,
dukket de seks første av helg-ens mange long island ice teas på bordet, av den selvutnevnte long-island-pusheren Trym. Dessverre var det ikke drinker av den prefererte sorten, men de fikk duge (se oppskriften)

Fredagskvelden ble av det rolige slaget. En rask pubrunde i sentrum konstaterte at Karlstad slett ikke var like død som visse andre tur-neringsbyer utenom sommersesongen. Men etter noen yttest få GT’er på en lokal kneipe, gikk ferden tilbake til hotellet. De tilmålte timers skjønnhetssøvn før høstens TGA ble innledet like før midnatt

Og så var vi bare seks...

Steinar trekker seg fra helgens turnering pga lykkelige omstendigheter (grattis). Av alle plau-sible og mindre akseptable unnskyldninger, må vel dette kunne regnes som gyldig fraværsgrunn, tross alt. Steinar vil selvsagt bli dypt savnet i startfeltet, det er jo få som klarer å trekke opp konkurransenervene så til de grader på turner-ingsdagen som akkurat han. Vi lover å skjenke han en tanke når vi hever hver vår long island ice tea etter endt runde på lørdagen